Redigerer Atom (avsnitt)

==Atomer og molekyler ==
[[Fil:H2O (water molecule).jpg|thumb|Vannmolekyl]]
[[Fil:NaCl-Ionengitter.svg|thumb|Krystallgitter i NaCl, vanlig [[koksalt]] (halitt)]]
Elektronene i de høyeste [[orbital]]ene har lav bindingsenergi og kan lett frigjøres. De vil derfor utveksles med nærliggende atomer eller deles mellom flere atomer. Orbitalene fylles opp fra laveste nivå, og spesielt antall elektroner i det øverste orbitalet bestemmer mange av atomets kjemiske egenskaper. Ved hjelp av disse mekanismene skapes [[kjemiske bindinger]] som danner [[molekyl]]er og elektronparbundne [[krystallstruktur]]er.

Molekylene bygges opp av flere atomer; for eksempel er vann en kombinasjon av to hydrogen og ett oksygen atom (H<sub>2</sub>O), mens vanlig oksygen i luften er en kombinasjon av to oksygenatomer (O<sub>2</sub>). Disse har kjemiske egenskaper som ofte er forskjellige fra de grunnstoffene de består av. Molekyler er de minste enhetene som et stoff kan deles i og fremdeles bevare disse kjemiske egenskapene.
I noen stoffer er atomene eller molekyler organisert i krystallstrukturer, dvs. at de er organisert i romlige mønstre som gjentas i forskjellige retninger. Krystallet kan bestå av samme eller forskjellige typer atomer og/eller molekyler. En spesiell type krystaller brukes i elektronikk-komponenter der krystallet bygges opp av [[halvleder]]e med små mengder andre atomer som i stor grad endrer krystallgitterets elektriske egenskaper.

Atomer der ytterste orbital er helt fylt opp, danner vanligvis ikke kjemiske bindinger, og kalles derfor ''edelgasser''. Her vil de enkelte atomene eksistere ubundet. Disse okkuperer gruppe 18 i det periodiske systemet.

I en del stoffer er det ikke noen egentlig molekyl- eller gitterstruktur. Disse har organiseringer uten noen finstruktur på molekylnivå. Dette er tilfellet for eksempel smeltede metaller og [[amorf]]e bergarter og mineraler.