Redigerer Atli Dam (avsnitt)

== Politisk arbeid ==
Han kom tidlig inn i det politiske miljøet på Suðuroy, en bastion for Javnaðarflokkurin. Faren var partileder og lagmann for samme parti. Etter at samferdsels- og fiskeriminister [[Villi Sørensen]] døde på nyttårsdagen i 1970, ble Dam utpekt til hans etterfølger i [[Kristian Djurhuus' tredje regjering|Djurhuus-regjeringen]] den 9. mars.

Atli Dam ble valgt inn på [[Lagtinget (Færøyene)|Lagtinget]] fra Suðuroy i [[lagtingsvalget på Færøyene 1970|1970]], og kunne allerede 11. desember samme år danne sin [[Atli Dams første regjering|første regjering]], en koalisjon mellom Javnaðarflokkurin, [[Sambandsflokkurin]] og [[Sjálvstýrisflokkurin]]. Denne ble videre erstattet av hans [[Atli Dams andre regjering|andre regjering]], hvor Javnaðarflokkurin hadde [[Tjóðveldisflokkurin]] og [[Fólkaflokkurin]] med på laget. Dam ble sentral i fiskeriforhandlinger med andre land, som [[Norge]], [[Island]] og [[Sovjetunionen]]. Det var i hans regjeringstid at Færøyene utvidet sin fiskerigrense til 200 [[nautiske mil]], og han var også sentral i forbindelse med forhandlingene mellom Færøyene og Sovjetunionen om et tett fiskerisamarbeid. Dam var også med til å forhandle frem avtalen med [[Danmark]] som fortsatt sikrer at mulige olje- og gassinntekter på færøysk sokkel kun skal gå til Færøyene og ikke deles med Danmark. Den nevnte avtalen var startskuddet til forberedelsene til oljeletingen på færøysk sokkel. De sittende regjeringspartiene partiene dannet [[Atli Dams tredje regjering]] i 1979, men måtte gå av til fordel for [[Pauli Ellefsens regjering]], en ren borgerlig regjering, etter valget i 1980.

Dam kom tilbake som lagmann i sin [[Atli Dams fjerde regjering|fjerde]] og [[Atli Dams femte regjering|femte regjering]] 1985–1989. Viktigste regjeringspartner var Tjóðveldisflokkurin. Før han kunne danne sin [[Atli Dams sjette regjering|sjette regjering]] i 1991, representerte han også Færøyene i [[Nordisk råd]] 1989–1991 og ble gjenvalgt til Lagtinget i [[lagtingsvalget på Færøyene 1990|1990]], denne gang fra [[Suðurstreymoy]]. Han var valgt til det danske [[Folketinget]] fra Færøyene 1987–1988 og 1990–1994, men [[Jacob Lindenskov]] møtte i hans sted 1987–1988 og 1990–1993.

Under den færøyske bankkrisen gikk Dam av som lagmann og partileder, og [[Marita Petersen]] ble hans etterfølger.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Valið stóð millum landsstýrisfólkini|avis=Sosialurin|dato=19. januar 1993|side=11|språk=færøysk}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Tey trý sótu uttanfyri|avis=14. september|dato=19. januar 1993|side=16|språk=færøysk}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Rok á Tvøroyri|avis=14. september|dato=21. januar 1993|side=6|språk=færøysk}}</ref> Dam falt ved både lagtings- og folketingsvalget i 1994 og trakk seg tilbake fra politikken.

Han var visedirektør i Færøernes Realkreditinstitut fra 1981 til 1985 og igjen fra 1989 til sin død.