Redigerer Athenske demokrati (avsnitt)

== Historie og utvikling ==
Athen var ikke det eneste [[polis]] i [[antikkens Hellas]] som hadde opprettet et demokratisk styre. [[Aristoteles]] omtaler flere andre byer, dog er det kun med referanse til Athen at det kan å spores en del særskilte hendelser på 500-tallet f.Kr. som førte til institueringen av demokrati på slutten av århundret.<ref>Clarke, Paul Barry; Foweraker, Joe (2003): [https://books.google.co.uk/books?id=qry16UDq83EC&pg=PA194&dq=athen+democra+origin&hl=en&sa=X&ei=qXrbU5udLdDY7AaUzYGIBQ#v=onepage&q=athen%20democra%20origin&f=false ''Encyclopedia of Democratic Thought''], Routledge, s. 196.</ref>

Før det første forsøket på en demokratisk regjering var Athen styrt av en rekke [[arkont]]er, eller øverste myndighetspersoner, og [[Areopagos]], en samling eldre bestående av en rekke tidligere arkonter. Medlemmene av disse institusjonene var generelt aristokrater, rike jordeierne med ættetavler tilbake i tid, og som styrte bystaten til beste for seg selv. Denne forsamlingens makt ble senere redusert under Efialtes. I 621 f.Kr. fikk lovgiveren [[Drakon]] erstattet det hittil muntlige lovsystemet med ''skrevne'' lover som skulle håndheves av en [[domstol]].<ref name="Thorley10">Thorley, John (2005): ''Athenian Democracy'', Routledge, s. 10.</ref>

=== Solons reformer ===

På 500-tallet f.Kr. hadde aristokratiet politisk monopol i sådan grad at noe måtte gjøres. [[Solon]], den fremste arkont på den tiden og stamfar til Platon, ble gitt oppgaven å endre lovene til Athens beste. Det han gjorde var å redusere aristokratiets makt ved å avskaffe gjeldsslaveriet, og ved å gi vanlige borgere rett til å delta i forsamlingsmøter. Han opprettet en folkeforsamling kalt [[Ekklesia (antikkens Hellas)|''ekklesia'']] (det greske ordet for forsamling) som var åpen for alle mannlige voksne borgere som eide eiendom, og denne overtok mange av funksjonene som areopagos tidligere utøvde.<ref name="Thorley10" /> I tillegg ble det opprettet en ''rådsforsamling'' (boule) hvor 400 vanlige borgere (100 fra hver av Athens fire [[fyle|grupper]]) satt og styrte den politiske agendaen. Areopagus ble da redusert til å ha en rolle som øverste domstol. Aristoteles oppsummerte i sitt verk om Athens statsforvaltning følgende resultater av reformene: gjeldsslaveri ble opphevet og den som ble krenket kunne ta sin sak til domstolen. Begge deler fremmet fellesskapet ved at det svake og fattige flertallet fikk beskyttelse mot adelens vidtgående maktmisbruk. Rettssikkerhet ble athenernes kriterium til et sivilisert politisk system, og likhet for loven ble ansett som demokratiets grunnprinsipp.<ref>Finley, M.I. (1980): ''Grekere i antikken'', s. 38</ref> Konsekvensen av Solons reformer ble ikke et fullverdig demokrati, men «en timokratisk forfatning, der borgerne fikk innflytelse og privilegier etter den av de fire formuesklassene de tilhørte».<ref>Andersen, Øivind: [https://snl.no/Solon "Solon" i ''Store Norske Leksikon''].</ref>

Tyrannen [[Peisistratos]] fjernet midlertidig noe av dette begynnende demokratiet, men fortsatte kampen for å redusere aristokratiets makt. Selv om Peisistratos selv tilhørte adelen, nektet han å gi aristokratiet fordeler mot bondestanden og de eiendomsløse. Det var under hans styre at adelens politiske monopol ble brutt og ikke lenger egenmektige utøvere av makt. Bondestaden kunne endelig leve trygt og ikke lenger være truet av gjeldsslaveri og vilkårlig justis. Peisistratos satt med makten i to perioder fram til sin død i 545 f.Kr. Hans sønn [[Hippias]], som etterfulgte ham som tyrann (og i den betydningen av ordet som ettertiden har gitt det), hadde ikke de samme kvaliteter, og ble fordrevet i 510 f.Kr.<ref>Finley, M.I. (1980): ''Grekere i antikken'', s. 38-39</ref>

=== Kleisthenes' reformer ===

Kleisthenes er kreditert med å ha reformert Athens konstitusjon i 508 og 507 f.Kr. på en måte som for alvor la makten i hendene på folket, fremfor det gamle aristokratiet. For det første ble frie borgere i hele Attika formelt identifisert som athenske borgere - bystaten ble dermed gjort om til en politisk enhet fremfor en rent geografisk.<ref>Farrar, Cynthia (1989): [https://books.google.co.uk/books?id=Bp04AAAAIAAJ&dq=origins+democratic&q=%22ensuing+conflict+was%22#v=snippet&q=%22ensuing%20conflict%20was%22&f=false ''The Origins of Democratic Thinking: The Invention of Politics in Classical Athens''], CUP Archive, s. 21.</ref> I tillegg ble den eksisterende stammetilhørigheten gjort irrelevant; reformene satte opp ti nye [[fyle|stammer]], hver av dem sammensatt av rundt tre ''tryttier'', og hver av disse igjen bestående av flere ''demoi''. Hver voksen, mannlig borger over atten år kunne bli registrert i sin deme, og ved denne registreringen ble hans borgerskap bekreftet.<ref>Thorley, John (2005): ''Athenian Democracy'', Routledge, s. 25</ref> Alle frie, voksne athenske menn kunne med dette delta i demokratiet. For dette ble Kleisthenes av historikerne regnet som «det athenske demokratiets far».<ref>Hunt, Lynn; Martin, Thomas R.; Rosenwein, Barbara H. et al. (2007): ''The Making of the West, Peoples and Cultures, A Concise History'', bind I, Boston & New York: Bedford/St. Martin’s, s. 44.</ref> De politiske omveltningene til Kleisthenes ble ferdigstilt over de neste to generasjonene.<ref>Finley, M.I. (1980): ''Grekere i antikken'', s. 64</ref>

I de siste tiårene av 500-tallet f.Kr. gjennomgikk den athenske konstitusjon en betydelig endring, hovedsakelig ved å gi de ytre demoi en stemme i polisens politikk. Alle betydelige beslutninger ble tatt i en rådsforsamling som var åpen for alle voksne menn, inkludert de ytre demoi. Denne rådsforsamlingen, ''boulé'', møttes en eller to ganger i måneden. En bestemt kvote av valgte årlige rådsmedlemmer kom fra hver deme i henhold til befolkningstallet; den største deme var Akharnai som sendte 22 rådsmedlemmer, mens den minste sendte kun én.<ref>Price, Simon; Thonemann (2011): ''The Birth of Classical Europe'', London: Penguin History, s. 124-125</ref>

Den tredje reformbølgen ble gjennomført av Efialtes i 462-1 f.Kr. Han overtalte folkeforsamlingen til å redusere makten til Areopagus slik at denne ble en domstol for alvorlige straffesaker. På samme tid ble medlemskapet til denne domstolen åpnet for lavere samfunnslag slik at alle jordeiende borgere (ikke bare tidligere arkonter) kunne delta i den.<ref>Thorley, J., Athenian Democracy, Routledge, 2005, pp. 55–56</ref>

=== Demokratiets fall ===

Etter Athens tap under [[Den sicilianske ekspedisjon|ekspedisjonen til Sicilia]] (415-413 f.Kr.) under Peloponneskrigen, gjennomførte en gruppe borgere en rekke steg for å begrense det radikale demokratiet som de mente førte byen til ruin. Dette endte med [[De fire hundre (oligarki)|etableringen av et oligarki]] i 411 f.Kr., hvor en gruppe på 400 menn tok over styringen av staten. Dette oligarkiet varte bare i fire måneder før et demokratisk styre tok tilbake kontrollen, men krigen mot Sparta gikk dårlig og endte med athensk kapitulasjon i 404 f.Kr. Staten ble da overgitt de såkalte «[[De tretti tyranner|30 tyranner]]», en gruppe oligarker oppnevnt av Sparta.<ref>{{cite web|last1=Blackwell|first1=Christopher|title=The Development of Athenian Democracy|url=http://www.stoa.org/projects/demos/article_democracy_development?page=all|website=Dēmos: Classical Athenian Democracy|publisher=Stoa|accessdate=8. oktober 2019}}</ref> Etter et drøyt år vant demokratiske krefter tilbake kontrollen, og demokratiet besto frem til [[Filip II av Makedonia]] erobret Athen i 338 f.Kr.