Redigerer Athanasius Kircher (avsnitt)

== Verker ==
[[Fil:Kircher-Diagram of the names of God.png|thumb|Diagram over gudebetegnelsene i ''Oedipus Aegyptiacus'']]
Kircher offentliggjorde et stort antall grunnleggende verker innet et svært bredt temaspektrum. Han beskjeftiget seg med [[egyptologi]], [[sinologi]], [[matematikk]], [[fysikk]], [[kjemi]], [[geografi]], [[geologi]], [[astronomi]], [[biologi]], [[medisin]], [[musikk]], [[lingvistikk]], [[filologi]] og [[historie]].

Han hadde en synkretistisk eller universalvitenskapelig tilnærming og hadde liten sans for at fagområdene ble holdt strikt fra hverandre som egne disipliner. Noe som er typisk for hans monografiske verker er at de til stadighet går ut over sine egentlige temaer og trenger inn i tilstøtende spørsmål og tar opp metadiskusjoner. Slik er det for eksempel i hans bok ''Magnes'' (1641), som for det meste handler om [[magnetisme]]n, at Kirchner der finner anledning til å skrive om andre former for tiltrekning, som ''gravitasjon'' og ''kjærlighet''.

Kirchers i dag kanskje mest kjente verk er [[Oedipus Aegyptiacus|Œdipus Ægyptiacus]] (1652), som er en bredt anlagt studie av [[egyptologi]] og sammenlignende [[religionsvitenskap]]. Hans verker, forfattet på latin, fikk stor utbredelse, og stimulerte til vitenskapelig interesse i brede lesekretser.

=== Egyptologi ===
[[Fil:Athanasius Kircher Koptisches Alphabet.jpg|thumb|''Prodromus Coptus sive Aegyptiacus'']]
Kirchers interesse for egyptologi ble vekket da han i 1628 støtte på en samling av hieroglyfer i biblioteket i [[Speyer]]. I 1633 lærte han  [[koptisk språk|koptisk]] og offentliggjorde i 1636 den første grammatikken for dette språket (''Prodromus Coptus sive Aegyptiacus'').

I sitt verk ''Lingua Aegyptiaca restituta'' fra 1643 argumenterer han korrekt at koptisk ikke er et separat språk, men er den siste utviklingsfasen av det antikke egyptiske språk. Han erkjente også forholdet mellom [[hieratisk skrift]] og hieroglyfene.

I [[Nicholas-Claude Fabri de Peiresc]] fant han en kampfelle.

I ''Œdipus Ægyptiacus'' (1652) argumenterte han for at det antikke egyptiske språk måtte være det språk som [[Adam og Eva]] talte, for at  [[Hermes Trismegistos]] og [[Moses]] var en og samme person, og at de egyptiske hieroglyfer var okkulte symboler som ikke kan oversettes ordrett men må oppfattes allegorisk, og at dermed deres sanne betydning var forbeholdt de særlig innviede. Han medvirket ved oppsettelsen av [[obelisk]]er i Roma og er ansvarlig for tilføyelsen av noen tegn som man i dag anser som meningsløse eller meningsvridende, jamfør hans ''Obeliscus Pamphilius'' (1650). Også i 1676 skriver han i sin ''Sphinx Mystagoga'' om mumiebevaring og tolkning av hieroglyfer.
 
Selv om hans utgangspunkt for tolkningen av gammelegyptiske tekster hvilte på noen fundamentale feiloppfatninger, viste det seg likevel at hans forskning på området skulle bli banebrytende. Kircher trodde selv at hieroglyfene kunne danne et alfabet, og trakk sammenligninger til det greske alfabet. Hans funn ble senere benyttet av [[Jean-François Champollion]] som hadde mer hell med seg ved tolkningen av dette gammelegyptiske språket.

Kircher beskjeftiget seg også med [[Atlantis (Platon)|Atlantis]], som ifølge Platon gikk tilbake til en overlevering fra Egypt. Kircher trodde at  Atlantis var i [[Atlanterhavet]].

=== Sinologi ===
[[Fil:Kircherchinamap.jpg|thumb|Kart over keiserriket Kina fra ''China Monumentis,'' 1667]]

Kircher utviklet en tidlig interesse for den kinesiske kultur. Allerede i 1629 gav han uttrykk for at han gjerne ville bli kinamisjonær. Hans verk  ''China Monumentis'' var en encyklopedi over [[Kina|keiserriket Kina]], som inneholdt alt fra nøyaktige karter til funderinger over [[kinesisk drage|kinesiske drager]]. Han påpeker en rekke kristne aspekter ved tidlig kinesisk historie, både imaginære og reelle. Særlig interesserte han seg for [[Xi'anstelen|Den nestorianske stele]] fra [[Xi'an]], og som nylig var blitt oppdaget, som han helt riktig anførte i sin bok ''Prodromus Coptus'' (1636) var et bevis på at kristentro var blitt forkynt i Kina for tusen år siden (altså på [[600-tallet]]).

Han skrev imidlertid også at kineserne nedstammet fra [[Ham (bibelsk person)|Ham]], og at [[de kinesiske skrifttegn]] var hieroglyfer som har blitt kjent i Asia, noe han allerede hadde vært inne på i ''Oedipus Aegyptiacus'' (1652–1654). Med utgangspunkt i de bibelske fortellingene utviklet han til og  en omfangsrik fortsettelse med hvordan [[Noah]]s familie koloniserte hele verden. Etter syndfloden kom ifølge denne Noas annen sønn Ham til [[Persia]] og grunnla en koloni der. Kircher identifiserte ham som [[Zoroaster]], konge av [[Baktria]], hvis grenser utstrakte seg helt til [[India]] og [[Mongolia]].

Nabolandet Kina var det siste som Ham hadde å kolonisere. På denne tid overtok den kinesiske urkeiser [[Fu Xi|Fohi]] hieroglyfskriften fra koloniherren Ham, og han utviklet dem videre til den kinesiske skrift, mente Kircher. Etter hans regnestykke skjedde dette 300 år etter syndfloden.

Til tross for slektskapet stod for ham i hans system disse ideogrammene lavere enn hieroglyfene, fordi de dreide seg om spesifikke ideer og ikke om mysteriøse idekomplekser. [[Maya]]enes og [[aztekerne]]s tegn var på et enda lavere nivå ettersom de dreide seg om enkeltobjekter.

[[Umberto Eco]] bemerker et sted at denne tanken styrket den daværende europeiske betraktningsmåte på de kinesiske og indianske kulturer, og passet bra med den katolske kirkes syn på saken: ''«Kina ble ikke fremstilt som en ukjent barbar men snarere som en bortkommen sønn som bør finne tilbake til vårt felles faderhus».''

=== Geologi ===
[[Fil:Athanasius Kircher Interior of the earth.jpg|thumb|Kirchers modell av jordens indre i ''Mundus subterraneus'' (1678)]]

Under en reise til Søritalia i 1638 besteg Kircher [[Vesuv]]s krater for å kunne utforske utbruddene i vulkanens indre. Han funderte også over de underjordiske jordbevninger som han fornemmet ved [[Messinastredet]]. Hans geologiske og geografiske forskning toppet seg i verket ''Mundus Subterraneus'' (1664) de han formodet at tidevannet ble forårsaket av vannmasser som beveget seg mellom verdenshavene og et underjordisk osean.

Kirchers standpunkt til [[fossil]]et var ikke enhetlig. Han skjønte at enkelte var forsteninger av rester av dyr, men andre tilskrev han den menneskelige skapertrang eller jordens spontane regenerative krefter. Ikke alle de objekter han forsøkte å beskrive var fossiler&nbsp;– dermed ble også tolkningene innfløkte skjønt av og til meget treffsikre.

=== Medisin ===
[[Fil:Kircherears.jpg|thumb|Illustrasjon av [[øre]]t fra ''Musurgia Universalis'' (1650)]]
Kircher inntok et bemerkelsverdig moderne utgangspunkt i sin utforskning av sykdommer. Allerede før 1646 begynte han å benytte et [[mikroskop]] for å granske blodet til pestrammede pasienter. I sitt verk ''Scrutinium Pestis'' fra 1658 påpekte han nærværet av «små ormer» i blodet og konkluderte dermed at sykdommen skyldes [[mikroorganisme]]r. Konklusjonen var korrekt, selv om det han så i mikroskopet sannsynligvis var røde eller hvite blodlegemer.

Han gikk også inn for hygieniske tiltak som isolasjon, karantene, brenning av de sykes klær, og bruk av ansiktsmasker for å hemme prestens videre spredning.

=== Musikk ===
I verket ''Musurgia Universalis'' (1650) fremla Kircher sine synspunkter på musikk og på [[affektlære]]n. Han trodde at musikkens harmonier hadde sitt motstykke i universets proporsjoner, og argumenterte med mange noteeksempler fra samtidens musikk. Han gikk særlig utførlig inn på orgelbygging. Kircher beskriver planer for automatiske orgler drevet av vannkraft, om fulglesangens karakteristika, musikkinstrumentenes oppbygning. Tegninger viser til forskjellene mellom det menneskelige øret og enkelte dyrearters ører. Han utviklet også en [[algoritme]] for automatisk komposisjon. Kircher gransket også lysoverføring og avlyttingsutstyr.
<!--Kircher entwarf ein „Katzenklavier“, welches nagelähnliche Objekte in den eingespannten Schwanz einer Katze schlägt, die dann je nach Einstichstelle in unterschiedlichen Tonhöhen Laute von sich geben soll. Es ist nicht bekannt, ob er dieses „Instrument“ auch wirklich in die Tat umsetzte. QUELLE? -->

=== Oppfinnelser og teoretiske bedrifter ===
[[Fil:Kirchermagneticclock.jpg|thumb|Konstruksjon av et [[magnet]]isk [[Klokke (ur)|ur]], (1650)]]
Blant Kirchers oppfinnelser hører også en forløper til [[Laterna magica]], noe han kalte ''Smicroscopium parastaticum'', som han beskrev i boken  ''Ars magna lucis et umbrae'' (1671). Dette apparatet bestod av en dreieskive og en optisk betraktelsesinnretning. Dette var anbragt mange små bilder på skiven, og dem kunne man betrakte i forstørrelse ved hjelp av et linsesystem. Dette apparatet er en direkte forløper til [[fenakistiskop]]et, som igjen er en direkte forløper til [[filmprojektor]]en.

Han konstruerte også et magnetisk ur, etter forbilde fra den mekanisme han beskrev i sitt verk ''Magnes''.

Videre oppfant Kircher ''Organum Mathematicum'', en slags matematisk læremaskin.

Andre maskiner som Kircher laget utkast til eller konstruerte, var:
* en [[rørledning]] av bly,
* en [[æolsharpe|vindharpe]],
* en statue som kunne høre og tale ved hjelp av et språkrør,
* et forsøk på et [[Perpetuum Mobile]].

Dessuten utviklet han et [[kryptografi]]sk system som han kalte «[[stenographia]]» (''hemmelig skrift med lys'') eller «cryptologia». Dette system benyttet &nbsp;– i motsetning til antikkens optiske telegrafi &nbsp;– et konkavt sfærisk speil som ble påført de aktuelle skrifttegnene. Med denne metoden kunne militære ordre formidles over en avstand på rundt tre og en halv kilometer uten risiko for å bli snappet opp av fienden.

=== Annet ===
I ''Polygraphia nova'' (1663) gikk Kircher inn for et universelt [[kunstig språk]] som han selv hadde utviklet. Hans elev [[Caspar Schott]], en matematiker fra [[Würzburg]], var hans nærmeste medarbeider.

Kircher beskjeftiget seg mot slutten av sitt liv med også med [[syndfloden]] og med [[Noas ark]] (særlig i teknisk forstand); det førte til den svært rikt illustrerte boken ''Arca Noë'' (utgitt i Amsterdam av Jansson & Waesberge i 1675). Noen elementer bygget på den franske matematiker [[Johannes Buteo]]s studier, som i 1554 hadde utviklet en beskrivelse ut fra bibelsk materiale.