Redigerer Athabaskiske språk (avsnitt)

==Karakteristika==
===Fonologi===
====Konsonanter====
Athabaskiske språk inneholder typisk store mengder konsonanter (ofte 30 eller flere).  Nedenfor har vi vist konsonantene i to av språkene: Det nordlige språket [[Ahtna (språk)|ahtna]] som har 32 konsonanter, og det sørlige språket [[Navajo (språk)|navajo]] som har 37–38 konsonanter.

{| class="wikitable"
|-style="font-size: 80%;"
!
!
![[Labialer]]
![[Alveolarer]]
![[Lateraler]]
!Alveo-<br>[[palataler]]
!Fremre<br>[[velarer]]
!Bakre<br>velarer
![[Glottaler]]
|-
| rowspan="3" style="font-size: 80%; text-align: left;"|[[Plosiver]]
|style="font-size: 80%; text-align: left;"|Vanlige
|b [p]
|d [t]
|dl [tɬ]
|dz [ts]
|g [k]
|gg [q]
|' [ʔ]
|-
|style="font-size: 80%; text-align: left;"|[[Aspirasjon|Aspirerte]]
|p [pʰ]
|t [tʰ]
|tl [tɬʰ]
|ts [tsʰ]
|c [kʰ]
|k [qʰ]
|
|-
|style="font-size: 80%; text-align: left;"|[[Ejektiver]]
|
|t' [tʼ]
|tl' [tɬʼ]
|ts' [tsʼ]
|c' [kʼ]
|k' [qʼ]
|
|-
| rowspan="2" style="font-size: 80%; text-align: left;"|[[Frikativer]]
|style="font-size: 80%; text-align: left;"|Stemte
|v [v]
|
|l [l]
|z [z]
|y [ɣ]
|gh [ʁ]
|
|-
|style="font-size: 80%; text-align: left;"|Ustemte
|hw [hʷ]
|
|ł [ɬ]
|s [s]
|yh [x]
|x [χ]
|h [h]
|-
|style="font-size: 80%; text-align: left;"|[[Nasaler]]
|
|m [m]
|n [n]
|
|
|ng [ŋ]
|
|
|}

{| class="wikitable" style="text-align: center;"
|-style="font-size: 80%;"
! rowspan="2" colspan="3" |
! rowspan="2" | Bilabialer
! colspan="3" | Alveolarer
! rowspan="2" | Palato-<br/>alveoler
! rowspan="2" | Palataler
! colspan="2" | Velarer
! colspan="2" | Glottaler
|-style="font-size: x-small;"
! Vanlige
! Lateraler
! [[Affrikater]]
! Vanlige
! [[Labialer]]
! Vanlige
! Labialer
|-
! rowspan="5" style="font-size: 80%; text-align: left;"| [[Obstruenter]]
! rowspan="3" style="font-size: 80%; text-align: left;"| Plosiver
! <small>Uaspirerte</small>
| {{IPA|p}} || {{IPA|t}} || {{IPA|tˡ}} || {{IPA|ts}} || {{IPA|tʃ}} || || {{IPA|k}} || || {{IPA|ʔ}} ||
|-
! <small>Aspiraterte</small>
| || {{IPA|tʰ}} || {{IPA|tɬʰ}} || {{IPA|tsʰ}} || {{IPA|tʃʰ}} || || {{IPA|kʰ}} || ({{IPA|kʷʰ}}) || ||
|-
! <small>Ejektiver</small>
| || {{IPA|tʼ}} || {{IPA|tɬʼ}} ||  {{IPA|tsʼ}} || {{IPA|tʃʼ}} || || {{IPA|kʼ}} || || ||
|-
! rowspan="2" style="font-size: 80%; text-align: left;"| [[Kontinuanter]]
! <small>Fortis</small>
| || || {{IPA|ɬ}} || {{IPA|s}} || {{IPA|ʃ}} || || {{IPA|x}} || ({{IPA|xʷ}}) || ({{IPA|h}}) || ({{IPA|hʷ}})
|-
! <small>Lenis</small>
| || || {{IPA|l}} || {{IPA|z}} || {{IPA|ʒ}} || || {{IPA|ɣ}} || ({{IPA|ɣʷ}}) || ||
|-
! rowspan="4" style="font-size: 80%; text-align: left;"|[[Sonanter]]
! rowspan="2" style="font-size: 80%; text-align: left;"|[[Nasaler]]
! <small>Vanlige</small>
| {{IPA|m}} || {{IPA|n}} || || || || || || || ||
|-
! <small>Glottaliserte</small>
| ({{IPA|mʼ}}) || ({{IPA|nʼ}}) || || || || || || || ||
|-
! rowspan="2" style="font-size: 80%; text-align: left;"| [[Approksimanter]]
! <small>Vanlige</small>
| || || || || || {{IPA|j}} || || ({{IPA|w}}) || ||
|-
! <small>Glottaliserte</small>
| || || || || || ({{IPA|jʼ}}) || || ({{IPA|wʼ}}) || ||
|}

====Vokaler====
Athabaskiske språk har vanligvis mellom 5 og 7 [[vokal]]er. Nedenfor har vi vist vokalene i to av språkene: Det nordlige språket ahtna som har 10 vokaler<ref>{{Cite book|title=Ahtna Athabaskan Dictionary|last=Kari|first=James|publisher=Alaska Native Language Center|year=1990|isbn=1-55500-033-9|location=Fairbanks|pages=12}}</ref> og det sørlige språket navajo som har 8 vokaler. I det nordlige språket skilles det mellom fem lange (fulle) vokaler og fem korte (reduserte) vokaler. Navajo har fire orale og fire [[Nasal vokal|nasale]] vokaler.
[[Fil:Dane-jenisej1.jpg|thumb|De [[dené-jenisejiske språk]]ene omfatter de [[jenisejiske språk]]ene (rød) i [[Sibir]] og de athabaskiske språkene (blå) i [[Nord-Amerika]].{{byline|Kart-tegning: Vrata|21. april 2008}}]]
{|
|-
| width="300" valign="top" |
{| class="wikitable" style="text-align: center"
|+Ahtna
|-style="font-size: 80%;"
!
! colspan="2" |Lang
! colspan="2" |Kort
|-style="font-size: x-small;"
!
!Fremre
!Bakre
!Fremre
!Bakre
|-
!style="font-size: 80%; text-align: left;" |Trang
|ii [iː]
|uu [uː]
|i [ɪ]
|u [ʊ]
|-
!style="font-size: 80%; text-align: left;" |Sentral
|
|oo [oː]
|e [ɛ]
|o [ɔ]
|-
!style="font-size: 80%; text-align: left;" |Åpen
|ae [æ]
|aa [ɑː]
|a [ɐ]
|
|}
| width="300" valign="top" |
{| class="wikitable" style="text-align: center"
|+Navajo
|-style="font-size: 80%;"
!
! colspan="2" |Oral
! colspan="2" |Nasal
|-style="font-size: x-small;"
!
!Fremre
!Bakre
!Fremre
!Bakre
|-
!style="font-size: 80%; text-align: left;" |Trang
|{{IPA|i}} ~ {{IPA|ɪ}}
|
|{{IPA|ĩ}}
|
|-
!style="font-size: 80%; text-align: left;" |Sentral
|{{IPA|e}}
|{{IPA|o}}
|{{IPA|ẽ}}
|{{IPA|õ}}
|-
!style="font-size: 80%; text-align: left;" |Åpen
|
|{{IPA|ɑ}}
|
|{{IPA|ɑ̃}}
|}
|}
I 2005 rekonstruerte Jeff Leer vokalsystemet i urathabaskisk, med fire lange (fulle) vokaler og tre korte (reduserte) vokaler:<ref name="Leer2005_284"/>

{| class="wikitable" style="text-align: center"
|- style="font-size: 80%;"
! &nbsp;
! colspan="2" | '''[[Fremre vokal|Fremre]]'''
! colspan="2" | '''[[Bakre vokal|Bakre]]'''
|- style="font-size: x-small;"
| &nbsp;
| Full
| Redusert
| Redusert
| Full
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | '''[[Trang vokal|Trang]]'''
| *iˑ {{IPA|[iː]}}
| &nbsp;
| &nbsp;
| *uˑ {{IPA|[uː]}}
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | '''[[Sentral vokal|Sentral]]'''
| &nbsp;
| *ə {{IPA|[ə]}}
| *υ ~ *ʊ {{IPA|[ʊ]}}
| &nbsp;
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | '''[[Åpen vokal|Åpen]]'''
| *eˑ {{IPA|[eː]}}
| &nbsp;
| *α {{IPA|[ɑ]}}
| *aˑ {{IPA|[ɑː]}}
|}
[[Fil:Tlingit-map.png|thumb|Språket [[Tlingit (språk)|tlingit]] har sitt språkområde midt blant den nordathabaskiske språkgruppen.{{byline|Kart-tegning: Ish ishwar|2. juni 2005}}]]
Leer oppga følgende korrespondanser mellom urathabaskisk og andre språk<ref name="Leer2005_286"/>:

{|class="wikitable" style="text-align: center"
|- style="font-size: 80%;"
! Språk
! colspan="4" | Fulle vokaler
! colspan="4" | Reduserte vokaler
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | Urathabaskisk
| *i(ˑ)
| *e(ˑ)
| *a(ˑ)
| *u(ˑ)
| *ə<sub>prefix</sub>
| *ə<sub>stem</sub>
| *α
| *ʊ
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | Denaʼina
| i
| a
| u
| i
| ə ~ ∅
| ə
| ə
| ə
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | Deg hitʼan
| e
| a
| o
| e
| ə
| ə
| ə
| ʊ
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | Koyukon
| i
| a
| o
| u
| ə ~ [∅]<!-- Schwa is phonetically but not phonemically deleted. -->
| ə
| α ~ ʊ<!-- Need to check what this alpha is in IPA. -->
| ʊ ~ α
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | Øvre kuskokwim
| i
| a
| o
| u
| ə ~ [∅]
| ə
| ʊ
| ʊ
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | Nedre tanana
| i
| a
| o
| u
| ə ~ [∅]
| ə
| ʊ
| ʊ
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | Ahtna
| i(ˑ)
| e(ˑ)
| a(ˑ)
| u(ˑ)
| e ~ ∅
| e
| a
| o
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | Tanacross
| i(ˑ)
| e(ˑ)
| a(ˑ)
| u(ˑ)
| e ~ ∅
| e
| a
| o
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | Øvre tanana
| i(ˑ)
| e(ˑ)
| a(ˑ)
| u(ˑ)
| i ~ ∅
| ɵ ~ a
| a
| o
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | Hän
| i
| e
| æ
| u
| ə ~ ∅
| ɵ ~ ə
| a
| o
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | Gwichʼin
| i<sub>[pal]</sub>
| i<sub>[pal]</sub>
| e ~ i
| i(o)<sub>[pal]</sub>
| ə
| a
| a
| o
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | Nordlig tutchone
| i
| i
| e
| u
| e
| ʌ
| ʌ
| o ~ ʌ
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | Sørlig tutchone
| i
| e
| a
| u
| e
| ʌ
| ʌ
| o ~ ʌ
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | Tagish-tahltan
| i(ˑ)
| e(ˑ)
| a(ˑ)
| u(ˑ)
| e
| e ~ i
| a
| o
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | Tsekʼehne/Sekani
| i
| e
| a
| u
| ə ~ ɪ
| ə ~ i
| a
| o ~ ʊ
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | Witsuwitʼen
| i ~ e
| i ~ e ~ ɛ
| a ~ e
| u ~ o
| ə ~ ∅
| ə
| ə
| o ~ ə<sub>[rnd]</sub>
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | Dakelh/Carrier
| i
| e ~ i
| a
| u ~ o
| ə (~ ∅)
| ə
| ə
| ə<sub>[rnd]</sub>
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | Slavey
| i
| e
| a
| u
| ɛ
| ɛ
| a
| o
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | Dëne Sųłiné/Chipewyan
| i
| e ~ ə ~ ɛ
| a
| u
| ɛ ~ ə
| ɛ ~ ə
| a
| o
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | Tsuutʼina
| i
| a
| o
| u
| i
| i
| o
| u
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | Navajo
| i(ˑ)
| e(ˑ)
| a(ˑ)
| o(ˑ)
| i ~ a
| i ~ a
| a
| o
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | Apache
| i(ˑ)
| e(ˑ)
| a(ˑ)
| o(ˑ)
| i
| i ~ a
| a
| o
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | Hupa (morfologisk)
| e
| e
| a
| o
| ə
| ə
| α<!-- Need to know what this alpha is in IPA. -->
| ʊ
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | Hupa (fonemisk)
| e(ˑ)
| e(ˑ)
| a(ˑ)
| o(ˑ)
| i
| i
| a
| o
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | Mattole
| i(ˑ)
| e(ˑ)
| a(ˑ)
| o(ˑ)
| i
| i
| a ~ i
| o
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | Galice
| i(ˑ)
| e(ˑ)
| a(ˑ)
| o(ˑ)
| a
| a
| a
| a<sub>[rnd]</sub>
|-
! style="font-size: 80%; text-align: left;" | Tututni
| i
| e
| a
| u
| ə
| ə
| ə
| ə<sub>[rnd]</sub>
|}

===Låneord===
[[Fil:Two-Lower-Ahtna-girls.jpg|thumb|To piker langs elven [[Copper (elv)|Copper]] i [[Alaska]], som holder bøtter og bærer oppankninger på ryggen med trumlinjer. Pikene tilhørte den etniske gruppen [[ahtna]] som snakker det [[nordathabaskiske språk]]et [[Ahtna (språk)|ahtna]]. Ahtna er et av de mest lingvistisk mest konservative språkene i den nordlige gruppen.{{byline|Foto: Miles Brothers/[[Library of Congress]]|21. februar 1903}}]]
Forskjellige [[låneord]], nesten alle sammen [[substantiv]]er, er kommet inn i de athabaskiske språkene. Noen av dem har blitt hentet fra språkene til tilgrensende urfolk. To eksempler er ordene ''k<sup>w</sup>’əsdəde'' («[[stol]]») og ''həda'' («[[elg]]») i språket [[babine-witsuwit'en]] i [[Britisk Columbia]]; disse låneordene er hentet fra [[Dakelh (språk)|dakelh]] og [[Sekani (språk)|sekani]], to andre athabaskiske språk, hvor tilsvarende ord er henholdsvis ''kw’<u>ts</u>’ə<u>z</u>da'' og ''xəda''. Et annet eksempel er fra [[Gitksan (språk)|gitksan]], et [[tsimshianske språk|tsimshiansk språk]] som snakkes vest for babine-witsuwit'en. Det har bidratt med ordet ''x<sup>w</sup>ts’a:n'' eller ''pts’a:n'' («[[totempåle]]»), som ble til ''ts’an'' i babine-witsuwit'en.

Ordet ''ləmes'' («masse») i babine-witsuwit'en kommer av det [[fransk]]e ordet ''la messe'', og ordet ''əsin'' («[[kobber]]») kommer fra [[engelsk]] ''machine''. Alle bevarte athabaskiske språk bruker noen engelske låneord, mens franske låneord stort sett er begrenset til nordlige språk og ble muligens overført via [[pidginspråk]]et [[chinook jargon]] som ble brukt til handel. Også [[russisk]] har avgitt låneord til de nordlige språkene, og det finnes [[spansk]]e låneord i de sørathabaskiske språkene.