Redigerer At Meydani (avsnitt)

== Monumentene ==
Den nye romerske hovedstaden Konstantinopel ble utsmykket med kunstskatter som ble brakt til byen fra andre deler av riket. 

=== Den egyptiske obelisken ===
[[Fil:Hippodrome of Constantinople Obelisk 3.jpg|150px|thumb|Den egyptiske obelisken]]
[[Obelisk]]en, hugd i rosa granitt, er fra [[oldtidens Egypt]] og ble opprinnelig reist ved tempelet i [[Karnak]] ved [[Luxor]] under farao [[Thutmose III]] omkring 1490 f.Kr. I 390 e.Kr. ble obelisken på ordre fra keiser [[Theodosius den store|Teodosius]] fraktet til Konstantinopel. Før transporten ble obelisken delt i tre deler. Bare den øverste delen er bevart, og er reist på fire bronsekuber som hviler på en marmorsokkel. Sokkelen er dekorert med [[relieff]]er som viser keiseren og hans familie i losjen på hippodromen. Den omtales også som Theodosius’ obelisk. En tvilling av denne obelisken, [[Lateranobelisken]], står i Roma.

=== Slangesøylen ===
Sentralt på plassen står Slangesøylen (Yılanlı Sütun) med sine tre sammensnodde slangekropper. Opprinnelige var det tre slangehoder som støttet opp en bolle av gull, men disse gikk tapt i 1700.<ref>Madden, Thomas F. (1992): «The Serpent Column of Delphi in Constantinople: Placement, Purposes, and Mutilations», ''Byzantine and Modern Greek Studies'' '''16''', s. 111-145.</ref> Søylen ble i sin tid gitt til [[Apollontempelet]] i [[Delfi]] som offergave etter at grekerne hadde vunnet et slag under [[perserkrigene]] i 479 f.Kr. Det meste av monumentet ble ødelagt under korsfarernes plyndring, og det eneste som er bevart i dag er sokkelen. Deler av slangehodene ble gjenfunnet og er stilt ut i Istanbuls arkeologiske museum.

=== Konstantinsøylen ===
I det sørvestre hjørnet av plassen står den 32 meter høye [[Konstantinsøylen]] eller «den murte obelisk». Slik den framstår i dag, utgjør den kjernen i den bronsekledde søylen som keiser [[Konstantin VII]] lot oppføre på 900-tallet. Bronsebekledningen forsvant også under korsfarernes herjinger i 1204. Steinkjernen er eldre, og stammer muligens fra [[Konstantin den store]]s tid.

=== Statuer av Porfyrios ===
Sju statuer ble reist på hippodromens ''spina'' til ære for Porfyrios (Porphyrius), en legendarisk romersk vognkjører fra tidlig på 400-tallet e.Kr. Vognkjørere var berømtheter og Porfyrios tevlet for de to partiene grønne og blå.<ref> Cameron, Alan (1973): ''Porphyrius the Charioteer'', Oxford University Press academic monograph reprints</ref><ref>Africa, Thomas W. (April 1975): Anmeldt verk: «Porphyrius the Charioteer by Alan Cameron», ''The American Historical Review'' '''80''' (29), s. 378-379.</ref> Ingen av disse statuene har overlevd, men fundamentet til to av dem har blitt gjenfunnet og er stilt ut i Istanbuls arkeologiske museum.