Redigerer Astrid Gjertsen (avsnitt)

== Politisk arbeid ==
Astrid Gjertsen var medlem av Tvedestrand kommunestyre og formannskap 1968–1975 og påtok seg en rekke verv i sykehussektoren. Hun var den drivende kraften bak byggingen av sykehjemmet i Tvedestrand i 1974. Hun var også formann i Tvedestrand Høyre 1972–1975 og tillitsvalgt i [[Norges husmorforbund]], [[FN-sambandet]] og [[4H Norge]].<ref name="Stortinget" />

Gjertsen var 1. vararepresentant til Stortinget fra Aust-Agder 1969–1973 og møtte fast for representanten [[Alfred Thommesen]] fra januar 1970.<ref name="DB" /> Ved [[stortingsvalget 1973|stortingsvalget i 1973]] var Høyres mandat i fylket utsatt, men Gjertsen lyktes i å bli valgt som representant. Hun engasjerte seg spesielt i forbruker-, [[sosialpolitikk|sosial]]- og [[likestilling]]spolitiske spørsmål og [[pressestøtte]]n. I spørsmålet om [[selvbestemt abort]] i 1979/1980 stod Gjertsen for en restriktiv linje,<ref name="Langslet" /> men viste en mer utpreget [[feminisme]] på familiepolitiske områder.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Notaker, Hallvard|år=2012|tittel=Høyres historie. Opprør og moderasjon, 1975–2005||forlag=Cappelen|utgivelsessted=Oslo|side=68 og 137}}</ref> Hun var medlem av [[Stortingets administrasjonskomité]] 1973–1977, sekretær i [[Stortingets samferdselskomité]] 1977–1981 og 2. viseformann i Høyre 1978–1982.<ref name="Stortinget" />

I 1981 ble Gjertsen utnevnt til forbruker- og administrasjonsminister i [[Kåre Willoch]]s regjering med [[Erling Lae]] som [[Statssekretær (Norge)|statssekretær]].<ref name="Langslet" /> I sin tid som statsråd i forbruker - og administrasjonsdepartementet ledet hun regjeringens innsats for å modernisere ulike samfunnssektorer.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Notaker, Hallvard|år=2012|tittel=Høyres historie. Opprør og moderasjon, 1975–2005||forlag=Cappelen|utgivelsessted=Oslo|side=19–21}}</ref> Under slagordet ''Et åpnere samfunn'' kjempet hun gjennom reformer som de fleste i dag ser på som selvsagte.<ref>Erna Solberg: ''Astrid Gjertsen'' - Minneord i Aftenposten 25. juni 2020</ref> Boligmarkedet ble gradvis avregulert og prisreguleringer på en rekke varer ble avskaffet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Notaker, Hallvard|år=2012|tittel=Høyres historie. Opprør og moderasjon, 1975–2005||forlag=Cappelen|utgivelsessted=Oslo|side=107–110}}</ref>  Prisdirektoratet ble omdannet til Konkurransetilsynet med en modernisert konkurranselovgivning. Oppmykningen av åpningstider i handelen som hun særlig huskes for, var en viktig del av denne innsatsen.<ref>Håkon Stenstadvold og Erling Lae: ''Astrid Gjertsen'' - Minneord i Aftenposten 25. juni 220</ref> I nært samarbeid med rasjonaliseringsdirektør og tidligere statsråd [[Inger Louise Valle]] ble mange av endringene i offentlig administrasjon satt i verk med «Aksjon publikum» i 1982.<ref name="Langslet" />

Som statsråd søkte hun også å fremme likestilling gjennom å påskynde utbyggingen av [[barnehage]]r.<ref name="Langslet" />

I april 1986 ble det kjent at hun hadde forfalsket drosjeregninger, og hun gikk av som statsråd 18. april 1986. Kombinert med ektemannens sviktende helse havnet hun i en dyp personlig krise, men konsentrerte kreftene sine på Rosenlund etter at det rettslige etterspillet var sluttført.<ref name="Langslet" /> Hun ble dømt til 45 dagers [[betinget fengsel]] for grovt bedrageri (forfalsking av 250 drosjeregninger verdt 32 061 kroner)<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-RRQJE8.html|tittel=Keshvaris straff er klar|besøksdato=2019-10-25|fornavn=Carl Alfred Dahl|etternavn=Journalist|språk=nb-NO|verk=Aftenposten}}</ref> og betalte tilbake beløpet.<ref>{{Kilde bok|tittel=Dyp personlig tragedie bak Astrid Gjertsens forfalskninger, sier Kåre Willoch|utgiver=NRK Dagsnytt|dato=20. mai 1986|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1990-03269P}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Astrid Gjertsen dømt til 45 dagers betinget fengsel for grovt bedrageri|utgiver=NRK Dagsnytt|dato=9. november 1986|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1990-03263P}}</ref><ref name=":0" /> Hun satt som medlem av [[Stortingets sosialkomité]] 1986–1989.<ref name="Stortinget" /><ref name="Langslet" />