Redigerer Askepott-effekten (avsnitt)

==Forklaringer==
===Barnedrap hos andre arter===
[[Fil:Mother lion and cubs.jpg|thumb|right|Løveunger går en farlig framtid i møte når en ny hann overtar flokken]]
Avvising av unger en selv ikke er i slekt med eller i noen tilfeller direkte barnedrap er et vanlig fenomen his mange pattedyrarter der det vanligvis analyseres som et resultat av [[Kjønnskonflikt|interessekonflikt mellom kjønnene]].<ref name=Science>{{cite journal|last1=Lukas|first1=D.|last2=Huchard|first2=E.|title=The evolution of infanticide by males in mammalian societies|journal=Science|date=13. november 2014|volume=346|issue=6211|pages=841–844|doi=10.1126/science.1257226|url=http://science.sciencemag.org/content/346/6211/841|accessdate=31. juli 2017}}</ref><ref name="DalyWilson1980">{{cite journal | last1 = Daly | first1 = Martin  | last2 = Wilson | first2 = Margo  | year = 1980  | title = Discriminative Parental Solicitude: A Biological Perspective  | url = https://archive.org/details/sim_journal-of-marriage-and-family_1980-05_42_2/page/277 | journal = Journal of Marriage and Family  | volume = 42  | issue = 2  | pages = 277–288  | publisher = National Council on Family Relations  | jstor = 351225  | doi = 10.2307/351225 }}</ref> Det best kjente eksemplet er [[løve]], der hannløver som overtar en flokk som regel vil drepe ungene etter de tidligere hannene.<ref name="Bertram1975">{{Cite journal | last1 = Bertram | first1 = B. C. R. | title = Social factors influencing reproduction in wild lions | doi = 10.1111/j.1469-7998.1975.tb02246.x | journal = Journal of Zoology | volume = 177 | issue = 4 | pages = 463–482 | year = 2009 | pmid =  | pmc = }}</ref> Så lenge hunnene [[amming|ammer]] vil de ikke få [[løpetid]], slik at å drepe ungene framskynder den nye hannens mulighet til å parre seg.<ref name="PackerPusey1983">{{Cite journal | last1 = Packer | first1 = C. | last2 = Pusey | first2 = A. E. | doi = 10.1086/284097 | title = Adaptations of Female Lions to Infanticide by Incoming Males | url = https://archive.org/details/sim_american-naturalist_1983-05_121_5/page/716 | journal = The American Naturalist | volume = 121 | issue = 5 | pages = 716 | year = 1983 | pmid =  | pmc = }}</ref> En løveflokk kan bare nedlegge bytte nok til å ale opp et begrenset antall unger, den nye hannen fjerner derved konkurrenter for sine egne framtidige avkom.<ref name="Bertram1975" /> Tilsvarende systemer finnes hos mange arter av [[Primater|aper]].<ref>{{cite journal|last1=Böer|first1=M.|last2=Sommer|first2=V.|title=Evidence for sexually selected infanticide in captiveCercopithecus mitis, Cercocebus torquatus, andMandrillus leucophaeus|journal=Primates|date=oktober 1992|volume=33|issue=4|pages=557–563|doi=10.1007/BF02381156|url=https://www.researchgate.net/publication/240338949_Evidence_for_sexually_selected_infanticide_in_captive_Cercopithecus_mitis_Cercocebus_torquatus_and_Mandrillus_leucophaeus|accessdate=31. juli 2017}}</ref><ref>{{cite journal | last1 = Hrdy | first1 = D. B. | year = 1977 | title = Infanticide as a primate reproductive strategy | journal = American Scientist | volume = 65 | issue = 1| pages = 40–49 | pmid = 402873 }}</ref> Hos [[Musefamilien|mus]] vil hannene drepe alle museungene de kommer over i den perioden der hunnen er gravid, slik at de fjerner konkurrenter til sine framtidige barn.<ref>{{cite journal | doi = 10.1016/S0003-3472(05)80419-1 | last1 = Perrigo | first1 = G. | last2 = Bryant | first2 = W. C. | last3 = Vomsaal | year = 1990 | first3 = F | title = A unique neural timing system prevents male mice from harming their own offspring | journal = Animal Behaviour | volume = 39 | issue = 3| pages = 535–539 }}</ref>

Den vanlige tolkningen av disse fenomenene er at hannene bruker barnedrap som en strategi for å sikre at foreldrenes innsats går til egne avkom.<ref name="DalyWilson1980" /> For å hindre hanner i å drepe hennes avkom kan hunnen ha sex med alle hannene som kan komme i kontakt med ungene. Dette er en mulig strategi der det bare er et begrenset antall hanner, slik som hos [[sjimpanser]].<ref name=Science/>

===Barnedrap hos mennesker i et evolusjonært perspektiv===
Daly og Wilson påpeker at steforeldre hos mennesker er i en annen situasjon enn løver. Siden mennesker danner par og investerer mer i hvert enkelt avkom vil ikke en steforelder kunne neglisjere eller drepe stebarn direkte uten samtidig å miste seksuell tilgang til partneren. Steforeldres innsats ovenfor stebarn kan dermed sees på som en investering i framtidig reproduksjon med stebarnets mor eller far.<ref name="DalyWilson1996a">{{Cite journal | last1 = Daly | first1 = M. | last2 = Wilson | first2 = M. I. | doi = 10.1111/1467-8721.ep10772793 | title = Violence Against Stepchildren | journal = Current Directions in Psychological Science | volume = 5 | issue = 3 | pages = 77–81 | year = 1996 | pmid =  | pmc = }}</ref> Denne hypotesen gir en situasjon der en steforelder vil investere akkurat nok i stebarnet til å sikre fortsatt tilgang til partneren. I en slik situasjon vil vold mot barn i større grad rette seg mot stebarn enn mot egne barn.<ref name="DalyWilson1996a" />

Daly og Wilson beskriver den bakenforliggende mekanismen som et utslag av [[slektskapsseleksjon]]. Dette betyr at barna konkurrerer om ressurser, og at steforeldrene er interessert i å fremme sitt eget biologiske avkom ifølge [[evolusjon]]ær teori.<ref>http://www.dagogtid.no/nyhet.cfm?nyhetid=1519</ref><ref>[http://psych.mcmaster.ca/dalywilson/home.html Daly-Wilson Lab] {{Wayback|url=http://psych.mcmaster.ca/dalywilson/home.html |date=20100920093700 }}
</ref> Man kan også snu evolusjonsargumentet: Barna har ikke evolvert til å bli effektive ''mottakere'' av primæromsorg fra andre enn biologiske foreldre. 

Den australske psykologen Greg Tooley, som ledet en studie fra 2006 om eksistensen av denne effekten, uttrykte følgende "It is certainly difficult to talk about because it is such a hot issue."<ref>Andrew Trounson, [http://www.theaustralian.com.au/news/health-science/children-safer-with-biological-parent/story-e6frg8y6-1111116267294 Children 'safer with biological parent'], [[Australia]], 7. mai 2008</ref>