Redigerer Askeladden som kappåt med trollet (avsnitt)

==Tolkning==
Etter en [[strukturalisme|strukturalistisk]] forklaringsmodell uttrykker dette eventyret de grunnleggende motsetningene mellom [[natur]] og [[kultur]]: «[[Troll]]et forvalter skattene mens mennesket høster ressursene».<ref>[[Erik Henning Edvardsen]]: «Myter og sagn» (s. 20-25). ''Fjell og vidde'' nr. 7 – 1994. [[Den norske turistforening]]. Tema: Østlandske skogsområder, side 22.</ref>
*Motiv 1: Eierskap til [[skog]]en: [[Askeladden]] hugger ved og erobrer eller kultiverer urørt, jomfruelig mark, som trollet ønsker å bevare urørt, som tett, selvgrodd urskog. Gjennom verbale overdrivelser og skinnhandlinger klarer Askeladden å lure utysket. Det vil si, han klemmer vannet ut av en fersk, ny hvitost, som han påstår å være en hvit stein.
*Motiv 2: [[Styrkeprøve]]n: Gutten blir bedt om å hente vann i en diger bøtte som han ikke engang klarer å rikke på, men sier han like gjerne går og henter hele brønnen, noe trollet i frykt for følgene av å miste vannkilden sin blir nødt til å avslå.
*Motiv 3: Spisekonkurransen: Mens trollets altetende glupskhet representerer de nedbrytende kreftene i naturen, står Askeladdens snartenkte påfunn å stappe grøten ned i en sekk han har plassert på magen, for deretter å snitte den opp og få trollet til å gjøre det samme med magen. Dermed setter det «dumme trollet» livet til i konkurransen.