Redigerer Asfalt (avsnitt)

== Asfaltbetong ==
Asfalt er [[viskositet|viskøst]], løses ikke i [[vann]] og har stor motstandsdyktighet mot kjemisk påvirkning. Asfaltbetong er godt egnet som veidekke på grunn av sine elastiske egenskaper, i motsetning til [[betong]], som er et sprøtt materiale. Asfaltbetong kan gjenvinnes, for eksempel ved at den knuses ned til asfaltgranulat og blandes med nytt bindemiddel. Dette kalles gjenbruksasfalt (Gja).

=== Framstilling av asfaltbetong ===
[[Fil:Asphalt plant pic.jpg|thumb|Bilde av asfaltanlegg.]]
Asfalten som brukes på veier, parkeringsplasser og andre arealer fremstilles i asfaltfabrikker. Rundt 95 prosent av asfalten består av steinmateriale som bindes sammen av oljeproduktet bitumen.

Egenvekt/massetehetthet til asfalt er forskjellig basert på hvilken tilstand den er i

Egenvekten er størst etter at asfalten er ferdig lagt og presset

Asfalt,støpt: {{nowrap|1 500–2 000 kg/m³}}

Asfalt, presset: {{nowrap|2 000–2 500 kg/m³}}

Når asfalt deponeres rives det opp i flak. Deretter kjøres det til asfaltverk der det kan varmes opp og resirkuleres til ny asfalt. Deponert asfalt har store luftlommer mellom flakene, massetettheten for {{nowrap|1 m³}} utgjør cirka {{nowrap|1 500 kg}}

=== Asfalttyper ===
Asfalt benyttes mye som bindemiddel i veidekke, men også til [[takpapp]], [[rustbeskyttelse]], [[impregnering]] og [[Varmeisolasjon|isolasjon]].

Asfaltbetong i betydningen veidekke er en nøyaktig blanding av velgraderte steinmaterialer og bindemiddel i forhold 90&ndash;95 vektdeler stein respektive 10&ndash;5 vektdeler bindemiddel. På [[1930-tallet]] var bindemidlene [[destillat]] fra [[steinkull]] kjent som [[tjære]], men sent på [[1940-tallet]] ble det mest benyttet destillasjonsresten fra jordolje, [[bitumen]], som er sortfarget. Fra 1960 er kun bitumen brukt som [[bindemiddel]] i [[veibygging]] i Norge.

Det finnes flere forskjellige typer asfalt, i tabellen under vises de mest brukte. Mer lesning om dette tema kan finnes i Statens vegvesens håndbok N200.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/_attachment/188382/binary/980128?fast_title=H%C3%A5ndbok+N200+Vegbygging+(21+MB).pdf|tittel=Statens Vegvesen - Håndbok N200|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2017-09-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170904153832/https://www.vegvesen.no/_attachment/188382/binary/980128?fast_title=H%C3%A5ndbok+N200+Vegbygging+%2821+MB%29.pdf|url-status=død}}</ref>

{| class="wikitable"
|+
!Forkortelse
!Betydning
!Funksjon
|-
|Ab
|Asfaltbetong<ref name=":0" />
|Fungerer som et slitelag og kan f.eks legges over et lag med asfaltgrus (Ag) 
|-
|Ab PmB
|Asfaltbetong med polymermodifisert bitumen<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/_attachment/1025253/binary/1060352?fast_title=1.4+Egenskaper+og+krav+for+PMB.pdf|tittel=Egenskaper og krav for Pmb|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180116140252/https://www.vegvesen.no/_attachment/1025253/binary/1060352?fast_title=1.4+Egenskaper+og+krav+for+PMB.pdf|arkivdato=2018-01-16|url-status=død}}</ref>
|En nyere og forbedret type asfaltbetong som er nevnt å forhindrer kjørespor i asfalten
|-
|Ag
|Asfaltgrus<ref name=":0" />
|Fungerer som et bærelag for asfaltbetong (Ab). Dette laget blir synlig viss man freser av slitelaget. Har gjerne større tilslagskorn enn Ab
|-
|Agb
|Asfaltgrusbetong<ref name=":0" />
|En kombinasjon av Ab og Ag. Har den egenskapen at den kan legges i ett lag. 
|-
|Ak
|Asfalt, knust<ref>{{Kilde www|url=http://www.asfaltgjenvinning.no/resources/files/KFA-Veileder-i-gjenbruk-av-asfalt-2016.pdf|tittel=|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> 
|Har sin opprinnelse fra  gammel asfalt som er blitt gjenbrukt. Gammel asfalt kommer i flak, de blir deretter knust og kan brukes til å produsere ny asfalt
|-
|Gja
|Gjenbruksasfalt<ref>{{Kilde www|url=https://asfaltgjenvinning.no/|tittel=Hjem {{!}} KFA|besøksdato=2023-01-03|verk=asfaltgjenvinning.no}}</ref>
|Asfaltgranulat tilsatt nytt bindemiddel. Det produseres med gjenbruksandeler på 80-100 % 
|}
[[Fil:Eksempel på oppbygging av en norsk fylkesveg .jpg|miniatyr|697x697pk|Eksempel på oppbygging av en veg med høy trafikk, her er det mange lag med asfalt.]]
Asfalt kommer med forskjellige diameteren på grus og sandkorn. Her kommer et eksempel: "Ag 11". Ag står for Asfalt grus og  tallet 11 står for største diameter på tilslaget. Det vil si at asfalten som leveres kommer med gruskorn på 11&nbsp;mm eller mindre. Selve tykkelsen på asfaltlaget kan også variere mellom 30–60&nbsp;mm. Tilslaget (grusen/sanden) som skal brukes i asfalt har krav til slitasje og hvor fort de knuser. Dette testes oftest med LA-verdi (Los Angeles metoden<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/s/vegnormaler/hb/014/Kvalitetsikrede%20_filer/14_4_Losmasser_fjell_og_steinmaterialer/14_45_Kornform_og_mek_eg/014_456_LA_mars_05.pdf|tittel=Los Angeles-metoden|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>) og Micro-Deval<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/fag/publikasjoner/Publikasjoner/Statens+vegvesens+rapporter/_attachment/463844?_ts=13e22253d50&fast_title=SVV+121.pdf|tittel=Statens vegvesen - Vurdering av testmetoder for tilslagsmaterialer|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2018-01-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180116135511/https://www.vegvesen.no/fag/publikasjoner/Publikasjoner/Statens+vegvesens+rapporter/_attachment/463844?_ts=13e22253d50&fast_title=SVV+121.pdf|url-status=død}}</ref> (tilsvarende til kulemølle/møllemetoden).

Statens vegvesens egne måling "Årsdøgntrafikk" (ÅDT) er bestemmende for hva slags asfalttype som skal brukes på norske motorveier og fylkesveier.<ref name=":0" />

[[Fil:Strassenschäden.JPG|thumb|[[Hull i veien|Hullete asfaltvei]] lappet med asfalt]]

=== Historikk ===
Asfalt ble brukt i [[Irak]] fra [[3. årtusen f.Kr.]]. Den første asfalterte veien ble bygget i [[Babylon]] [[6. århundre f.Kr.]].
<!--
I [[Første Mosebok|1. Mos 6,14]] ble [[Noah]] befalt av [[Gud]] å benytte asfalt til tetning av [[Noahs ark|arken]]. [[Siv (planter)|Sivkurven]] Moses ble lagt i [[Nilen]] i, var også tettet med asfalt (2. Mos 2,3).
(det var vel heller tjære?) -->

[[Egypt]]erne brukte asfalt i [[pyramide]]nes gravkamre, til [[balsamering]]. Det [[Persia|persiske]] ordet for asfalt er ''mumiya'', hvilket kan være opphavet til ordet [[mumie]].

Asfaltering av veier i moderne tid tok til på slutten av [[1800-tallet]], men først med [[tjære]] som bindemiddel i stedet for [[bitumen]].

Først i 1922 begynte man å dekke gatene med asfalt i Norge. Sakte men sikkert økte antall asfalterte veier, og fra midten av 1950-tallet, da antall biler i landet vokste raskt, gikk utviklingen betydelig hurtigere.<ref>[https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/t29711.htm Kristianias gater: Gjørmehav og kampestein - Oslo kommune]</ref>

=== Asfalt i populærkulturen ===
Sangen «Asfalt» av [[Bare Egil Band]] er ifølge artisten en hyllest til dette trauste og tidligere ubesungede materialet.