Redigerer Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington (avsnitt)

=== Oppvekst og utdannelse ===
[[Fil:Dangan Castle, Co Meath, Ireland, 1840.jpg|thumb|left|Wellesley tilbrakte store deler av sin tidlige barndom ved sin families slektsgård, [[Dangan Castle]] (gravering, 1842).]]
Arthur Wellesley ble født inn i en aristokratisk anglo-irsk familie i Irland som den tredje av de fem overlevende sønnene til Anne og [[Garret Wesley, 1. jarl av Mornington]]. Hans mor var den eldste datteren av Arthur Hill-Trevor, 1. vicomte Dungannon. Familien tilhørte den protestantiske overklassen i Irland hvor det meste av befolkningen var katolikker og uten politisk innflytelse.<ref>Severn (2007), s. 13.</ref> Hans biografer har i stor grad fulgt de samme bevisene i samtidens aviser som sier at han ble født den 1. mai 1769,<ref> men 29. april er betraktet som mer sannsynlig av en del eldre biografer, inkludert Ernest Marsh Lloyd, som skrev i ''Dictionary of National Biography'' med en del kilder som støtter denne oppfatningen, Lloyd (1899), s. 170. Norman Gash, som skrev i den nyere ''Oxford Dictionary of National Biography'', støtter 1. mai som fødselsdato (Gash 2011).</ref> dagen før han ble døpt.<ref> Guedalla (1997), s. 480. Imidlertid hevder Lloyd (1899), s. 170 at «registry of St. Peter's Church, Dublin, shows that he was christened there on 30 April 1769». Hans døpefont ble donert til kirken St. Nahi's Church i Dundrum i Dublin i 1914.</ref> Det er uklart hvor han ble født, men sannsynligvis i foreldrenes byhus 24 Upper Merrion Street i Dublin, som nå er Merrion Hotel.<ref>Gash (2011).</ref> Moren, Anne, grevinne av Mornington, mente i 1815 å huske at han hadde blitt født i 6 Merrion Street i Dublin.<ref>Wellesley (2008), s. 16. «Anne Mornington insisted that she remembered the details: 1 May 1769, at 6 Merrion Street, Dublin – an elegant new townhouse round the corner from St Stephen's Green, the largest public square in Europe.»</ref> Andre steder som har blitt fremmet som hans fødested er Mornington House (huset som er døren ved siden av Upper Merrion), som hans far har hevdet; en pakkebåt fra Dublin;<ref> Wellesley (2008), s. 14. Longford sier at «there is no valid argument» for dette valget.</ref> og herrehuset på familiens eiendom i Athy (gikk tapt i en brann i 1916), som hans selv oppførte ved en folketelling for 1851.<ref>Holmes (2002), s. 7.</ref>

Han tilbrakte det meste av barndommen i familiens to hjem, det første et stort hus i Dublin og det andre var Dangan Castle 5 km nord for Summerhill ved Trim Road (dagens R158) i grevskapet [[Meath (grevskap)|Meath]].<ref>Holmes (2002), s. 6–7.</ref> I 1781 døde Arthurs far og hans eldste bror [[Richard Wellesley, 1. marki Wellesley|Richard]] arvet farens tittel og besittelser.<ref name="Holmes_8"> Holmes (2002), s. 8.</ref>

Han gikk på katolsk skole i [[Trim (County Meath)|Trim]] nord for Dublin, deretter ved Mr. Whyte's Academy i Dangan i Dublin og så på Brown's School i [[Chelsea]] i London. Som trettenåring ble han innskrevet ved gutteskolen [[Eton College]] i byen [[Eton (Berkshire)|Eton]] vest for [[London]]. Han var elev ved Eton College fra 1781 til 1784.<ref name="Holmes_8"/> Han følge seg svært ensom på Eton, og det fikk ham til å hate skoletiden ved privatskolen. Dette gjør det usannsynlig at han faktisk har uttalt at «(S)laget ved Waterloo ble vunnet på sportsplassen til Eton», et sitat som ofte er tilskrevet ham. Dessuten hadde ikke Eton noen sportsplass i hans skoletid. Siden skolegangen ved Eton ikke gikk så bra, og familien hadde havnet i økonomiske problemer etter farens død, flyttet han sammen med moren til Brussel i 1785.<ref name="Holmes_9"> Holmes (2002), s. 9.</ref> Fram til han var tidlig i tjueårene viste Arthur få tegn på å utmerke seg og moren ble i økende grad bekymret for hans ørkesløshet og uttalte at «jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med min besværlige sønn Arthur.»<ref name="Holmes_9"/> 

Et år senere ble Arthur elev ved Det kongelige franske kavaleriakademi i [[Angers]] i departementet [[Maine-et-Loire]]. Der trivdes han godt, ble en god rytter og lærte seg fransk, noe som senere ble svært nyttig.<ref>Holmes (2002), s. 19–20.</ref><ref>Roberts, Greg (19. februar 2015): [http://www.wickedwilliam.com/6-reasons-why-france-should-salute-the-iron-duke/ 6 Reasons why France should salute the Iron Duke], ''Wicked William''</ref> Da han kom tilbake til England i slutten av 1786 ble hans mor svært overrasket over hvor godt sønnen hadde skikket seg.<ref name="Holmes_20"> Holmes (2002), s. 20.</ref>