Redigerer Art deco (avsnitt)

== Sammenfatning: Art deco som tidsfenomen ==
[[Fil:Vertical panorama of the Mayakovskaya Metro Station.jpg|thumb|Majakovskaja undergrunnsstasjonen i Moskva av Aleksej Dusjkin (1936)]]
[[Fil:Nowogrodzka 45 w Warszawie orzeł.jpg|thumb|Polsk våpenskjold (uoffisielt) på fasaden til postkontoret i Warszawa, av Julian Puterman-Sadłowski (1934)]]

Utøverne innenfor art deco arbeidet ikke som et sammenhengende og samstemt miljø. Stilen betegnes vanligvis som [[Eklektisisme|eklektisk]] ved at det hentet inspirasjon fra et vell av ulike kilder, deriblant:

* Tidlige verk fra [[Wiener Werkstätte]]; funksjonell industriell formgiving
* «Primitiv kunst» fra [[Afrika]], [[Egypt]] og de [[Mexico|mexicanske]] [[aztekere|aztekerne]]
* Antikk [[Antikkens Hellas|gresk]] skulptur og keramikkformgiving fra den mindre naturalistiske [[Arkaisk tidsperiode|arkaiske perioden]]
* [[Leon Bakst]]s kulisser og kostymer til [[Sergej Djagilev]]s [[Ballets Russes]]
* Oppdelte, krystallinske og fasetterte former fra dekorativ [[kubisme]] og [[futurisme]]
* Flere former for [[Klassisismen|nyklassisismen]]: [[Étienne-Louis Boullée|Boullée]], [[Karl Friedrich Schinkel|Schinkel]]
* Alt som ble assosiert med [[jazz]] og jazzens tidsalder
* Dyremotiver og dyreformer; tropisk bladverk; [[ziggurat]]er; krystaller; stiliserte soloppganger; stiliserte fontenemotiver
* Atletiske og «moderne» kvinneformer; [[1920-tallet]]s korte kvinnefrisyrer
* Den industrielle tidsalders teknologi som [[radio]]en og [[høyhus]].

I samsvar med disse påvirkningene er art deco kjennetegnet ved bruken av materialer som [[aluminium]], [[rustfritt stål]], [[lakk]], [[intarsia]], [[hai]]- og [[sebra]]skinn. Den djerve bruken av sikksakk- og avtrappede former, og spenstige kurver (til forskjell fra sinuskurvene i [[art nouveau]]), [[chevron]]-mønstre, og solstrålemotiv. En del av disse motivene var allestedsnærværende – for eksempel ble solstrålemotivet benyttet i slike sammenhenger som kvinnesko, radiatorgrill, auditoriet i [[Radio City Music Hall]] og i spiret på [[Chrysler Building]]. 

Art deco er en overdådig stil, og denne overdådigheten er tilskrevet en reaksjon på den påtvungne sparsommeligheten i årene under den første verdenskrig. Art deco var en populær stil for kinointeriører, teatre og de store passasjerskipene som «[[SS Ile de France]]» og «[[SS Normandie]]».

En parallell strømning fulgte hakk i hæl, [[Strømlinjeform|strømlinjeformen]] eller [[Streamline Moderne]], var påvirket av strømlinjeformete industriprodukter som ble frembrakt gjennom vitenskap og masseproduksjon. Typiske forbilder er geværkulen og passasjerskipene, hvor hydro- og aerodynamiske tilpasninger er formgenererende. Chryslers Air-Flo design fra 1933 (''date'') hadde stor suksess, «strømlinjete» former ble anvendt til og med på produkter som blyantspissere, kjøleskap og kjøkkenmaskiner. I arkitekturen ble art deco-byggene kjennetegnet av avrundete hjørner, spesielt i bygg ved veikryss.

I London kan man finne art deco i forbindelse med [[London Underground]], og svært mange av T-banestasjonene i forstedene er bygd i denne stilen. [[Arnos Grove undergrunnsstasjon]] er en av de mest kjente stasjonene i art deco.<ref>[https://www.ltmuseum.co.uk/collections/stories/design/brightest-london-art-deco-london-transport-posters «Brightest London: Art deco in London Transport posters»], ''London Transport Museum''</ref> Hovedkvarteret til London Transport [[55 Broadway]], tegnet av [[Charles Holden]], er også gjennomført i art deco-stil.<ref>[https://artdecosociety.uk/2019/10/31/55-broadway-temple-of-winds/ «55 Broadway – Temple of Winds»], Art Deco Society UK''</ref> Hotellet [[Claridge's]] på Mayfair i London er også kjent for sitt art deco-interiør.<ref>[https://www.claridges.co.uk/about-the-hotel/design-features/ «Art Deco Hotel in Mayfair: Design & Features»], ''Claridges''</ref>

Enkelte historikere ser på art deco som en type eller tidlig form for [[modernisme]].

Art deco tapte langsomt terreng i vest etter den kom inn i masseproduksjonen, ble latterliggjort som prangende og for å gi et falsk bilde av luksus. Til slutt ble stilen overkjørt av den spartanske holdningen som hersket under den andre verdenskrig. I koloniene, som for eksempel [[India]], ble stilen en døråpner for modernisme og var i fortsatt bruk langt inn i 1960-tallet. En fornyet interesse for art deco oppsto innen grafisk formgiving på 1980-tallet, hvor stilens sammenheng med [[film noir]] og 1930-tallets [[glamour]] førte til at art deco ble brukt i reklamen for smykker og moter.