Redigerer Arsène Wenger (avsnitt)

== Manageren ==

Managerkarrieren begynte hos [[AS Nancy]], der han tok over i 1984. Wenger hadde liten suksess i klubben, og i hans tredje og siste sesong rykket klubben ned til [[Ligue 2]] etter 19.-plass i Ligue 1.

Hans suksess tok derimot av da han ble manager i [[AS Monaco FC]] i 1987. I sin første sesong (1987–88) vant laget ligaen og i 1991 vant de den franske cupen. Han signerte flere kvalitetsspillere, blant annet [[Glenn Hoddle]], [[George Weah]] og [[Jürgen Klinsmann]]. Han signerte også den 23 år gamle [[Youri Djorkaeff]] fra RC Strasbourg, som kom på en delt førsteplass om toppscorer-tittelen (med 20 mål) i Wengers siste sesong i klubben. På grunn av sin lojalitet til klubben takket han nei til forespørsler om å lede [[FC Bayern München]] og det franske landslaget, men etter en dårlig start på sesongen 1994-95 fikk han likevel sparken i klubben.

Han flyttet da til det japanske laget [[Nagoya Grampus Eight]], der han var i suksessfulle 18 måneder. Han ledet laget til seier i den nasjonale cupen, [[Emperor's Cup]]. Og han førte laget bort fra en bunnplassering (siste tre) til en andreplass i ligaen. I Grampus ansatte han Boro Primorac som sin assistent og han skulle komme til å bli en viktig medarbeider også senere i [[Arsenal FC]].
 
Wenger hadde blitt en venn av viseformannen i Arsenal, David Dein, etter at de hadde møtt hverandre da Wenger var på en kamp mellom Arsenal og [[Queens Park Rangers]] i 1988. Etter at [[Bruce Rioch]] forlot Arsenal i august 1996, ble Wenger anbefalt til Dein av [[Gerard Houllier]], som da var teknisk direktør i det franske fotballforbundet. Arsenal bekreftet utnevnelsen 28. september 1996, og Wenger tok offisielt over 1. oktober. Wenger var Arsenals første manager som kom utenfra De britiske øyer. Selv om han tidligere hadde blitt vurdert som teknisk direktør i [[The Football Association|FA]], så var han et relativt ukjent navn i England.

Selv før han tok over klubben rent formelt startet han å forme laget på sin måte.  Han hadde bedt om at klubben signerte de franske midtbanespillerne [[Patrick Vieira]] og [[Rémi Garde]] en  måned før han tok over klubben. Hans første kamp som manager var 2-0-seieren over [[Blackburn Rovers]] 12. oktober 1996. I hans første sesong kom laget på tredjeplass, og misset en plass i Mesterligaen på målforskjellen.

I sin andre sesong som manager (1997&ndash;98), vant Arsenal både «the Premiership» og [[FA-cupen]], klubbens andre «[[The Double]]». Ligatittelen kom etter at Arsenal hadde tatt igjen forspranget på tolv poeng som [[Manchester United]] hadde opparbeidet tidligere i sesongen, og to kamper før sesongslutt var tittelen sikret. En av nøkkelene til suksessen var backrekken som han «arvet» med [[Tony Adams]], [[Nigel Winterburn]], [[Lee Dixon]] og [[Martin Keown]]. Samtidig så signerte han, i tillegg til Vieira, [[Emmanuel Petit]] og [[Marc Overmars]], men også tenårings-angriperen [[Nicolas Anelka]] som dannet spisspar sammen med [[Dennis Bergkamp]].

De påfølgende sesongene var uten relativt store resultater, selv om Arsenal var nære på flere ganger. I 1999 tapte de ligatittelen med et poeng til Manchester United, og United slo også ut Arsenal i ekstraomganger i semifinalen i FA-cupen. Deretter tapte laget finalen i UEFA-cupen på straffespark-konkurranse til [[Galatasaray]], og i 2001 tapte laget FA-cupfinalen 2-1 mot [[Liverpool FC]]. For å endre dette signerte Wenger noen nye spillere. Den kontroversielle signeringen av [[Sol Campbell]] fra [[Tottenham Hotspur FC]] var en, og i tillegg signerte han [[Fredrik Ljungberg]], [[Thierry Henry]] og [[Robert Pires]].

[[Fil:Arsene Wenger 2.jpg|thumb|Wenger]]
Selv om noen av de nye signeringene trengte litt tid til å tilpasse seg, så var de med på å sikre en ny «the double» i sesongen 2001&ndash;02. Det store øyeblikket var i den nest siste kampen for sesongen, borte mot Manchester United, da [[Sylvain Wiltord]] lagde kampens eneste mål og sikret ligatittelen. Det var klubbens tredje dobbelt-mesterskap, og klubben hadde spilt rekordmessige 23 hjemmekamper uten tap. Etter en svært god start på sesongen 2002&ndash;03, så det ut til at Arsenal ville forsvare mesterskapet for første gang. Laget deltok med en utrolig kombinasjon av angrepsvillig fotball, og med fart og fantasi. Men mot slutten av sesongen buttet det mot, og Manchester United passerte «the Gunners»{{hvem}} på tabellen. Arsenal rotet bort en to måls ledelse mot [[Bolton Wanderers]] (resultat: 2-2), og tapte tittelen hjemme mot [[Leeds United]].
Arsenal vant derimot FA-cupen i 2003, så sesongen var ikke ødelagt.{{tr}}

I sesongen 2003&ndash;04 tok Arsenal tilbake ligatittelen og satte en uslåelig rekord ved å gå gjennom ligasesongen ubeseiret, og var det første laget som gjorde det siden [[Preston North End]] i 1888&ndash;89. Totalt gikk «The Invincibles» 49 kamper uten tap, før seiersrekken ble brutt. Et år tidligere hadde Wenger blitt latterliggjort for å ha hevdet at det var mulig for Arsenal å gå ubeseiret gjennom en hel sesong.{{tr}}
Den neste sesongen (2004&ndash;05) vant Arsenal FA-cupen, og totalt har laget under Wengers ledelse vunnet tre ligatitler og fem FA-cup titler, noe som gjør han til Arsenals mest suksessfulle manager gjennom historien. Det eneste som mangler er en tittel i [[Mesterligaen i fotball for menn|Mesterligaen]], der det nærmeste laget har kommet er finalen (lagets første) i 2005&ndash;06, med tap mot [[FC Barcelona]] 2-1.

Da Wenger forlenget sin kontrakt i 2004, sa daværende nestformann i styret at Wenger hadde jobb for livet i klubben, og planla da å tilby Wenger plass i styret når han sluttet som manager. Selv om det ble stilt spørsmål ved hans fremtid i klubben da David Dein forlot Arsenalstyret, 18. april 2007, så signerte Wenger ny kontrakt 6. september 2007 som vil holde ham i klubben ut sesongen 2010&ndash;11.

14. august 2010 ble det offentliggjort at Wenger har forlenget sin kontrakt med [[Arsenal FC]], den nye kontrakten binder han klubben til juni 2014.<ref>http://www.arsenal.com/news/news-archive/ars-ne-wenger-signs-contract-extension</ref>.

17. mai 2014 vant Arsenal [[FA-cupen 2013/14|FA-cupen]] 3-2 over [[Hull City FC]] etter ekstraomganger og Wenger vant sin første tittel på ni år.