Redigerer
Arno Schickedanz
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Weimarrepublikken == === Politisk skribent === I løpet av tidlig på 1920-tallet var Schickedanz medarbeider i den økonomiske oppbygningsforeningen opprettet av [[Max Erwin von Scheubner-Richter|Max von Scheubner-Richter]], hvor han sammen med von Scheubner-Richter og Biskupski håndterte de daglige oppgavene.<ref name="Heilmann173" /><ref name="ReferenceA">Michael Kellogg: (2005) The Russian Roots of Nazism. White Émigrés and the making of National Socialism 1917–1945. ISBN 0-521-84512-2, S. 128</ref> Schickedanz var også nestleder<ref>Johannes Baur: Die Russische Kolonie in München 1900–1945: deutsch-russische Beziehungen im 20. Jahrhundert, Harrassowitz Verlag 1998, ISBN 3-447-04023-8, S. 186</ref> og personlig sekretær for Biskupski, visepresidenten for organisasjonen. Schickedanz og Biskupski ble enige med den russiske tronpretendenten, storhertug [[Kyrill Wladimirowitsch Romanow]], om at general [[Erich Ludendorff|Ludendorff]]<ref>Michael Kellogg: (2005) The Russian Roots of Nazism. White Émigrés and the making of National Socialism 1917–1945. ISBN 0-521-84512-2, S. 223</ref> kunne bruke midler i størrelsesorden 500 000 gullmark for å fremme den felles nasjonale tysk-russiske saken.<ref>Michael Kellogg: (2005) The Russian Roots of Nazism. White Émigrés and the making of National Socialism 1917–1945. ISBN 0-521-84512-2, S. 248</ref> Schickedanz støttet von Scheubner-Richter også i utgivelsen av ukeavisen «Wirtschaftspolitische Aufbau-Korrespondenz über Ostfragen und ihre Bedeutung für Deutschland».<ref name="ReferenceA" /> Fra 1923 til 1933 var Schickedanz leder av det antisemittiske dagbladet [[Völkischer Beobachter]] i [[Berlin]].<ref name="Zellhuber64">Andreas Zellhuber: ''„Unsere Verwaltung treibt einer Katastrophe zu …“''. Das Reichsministerium für die besetzten Ostgebiete und die deutsche Besatzungsherrschaft in der Sowjetunion 1941–1945. Vögel, München 2006, S. 64, ISBN 3-89650-213-1. (Angegebene Quellen: Kuusisto, Rosenberg, S. 45 und S. 111 sowie Jacobson, NS-Außenpolitik, S. 56 f.)</ref> På grunn av hans deltakelse i Hitlerkuppet ble Schickedanz senere ansett som en av de «gamle kjempene» og mottok den såkalte «[[Blutorden]]».<ref name="Klee533">[[Ernst Klee]]: ''Das Personenlexikon zum Dritten Reich: Wer war was vor und nach 1945.'' Fischer-Taschenbuch-Verlag, Frankfurt am Main 2007, S. 533. (Klee schrieb, dass Schickedanz bis 1945 Stabsleiter im APA war. Das APA wurde allerdings bereits im Frühjahr 1943 aufgelöst.)</ref> I 1927 publiserte Schickedanz det [[Gnostisisme|gnostisk]] og [[Apokalypse|apokalyptisk]]<ref>Reinhard W. Sonnenschmidt: ''Politische [[Gnosis]]''. Entfremdungsglaube und Unsterblichkeitsillusion in spätantiker Religion und politischer Philosophie, München 2001, ISBN 3-7705-3626-6; Klaus Vondung: ''Die Apokalypse in Deutschland''. München 1988, ISBN 3-423-04488-8.</ref> anstrengte samt radikalt antisemittiske verket ''Das Judentum – eine Gegenrasse'', og i 1928, som en videreføring av dette, verket ''Sozialparasitismus im Völkerleben'', hvor han fremstiller jødene som en «rase» av parasitter og skadelige elementer.<ref name="Heilmann173" /> Denne siste publikasjonen ble direkte referert til av Rosenberg, som adopterte begrepet og ideen om en parasittisk «motrasse» i sitt verk ''[[Der Mythus des zwanzigsten Jahrhunderts|Mythus des 20. Jahrhunderts]]'', som ble utgitt første gang i 1930.<ref>[[Alfred Rosenberg]]: ''Der Mythus des 20. Jahrhunderts''. Eine Wertung der seelisch-geistigen Gestaltenkämpfe unserer Zeit, München 1930, S. 437, 439.</ref> Resentimentet som [[Joseph Goebbels]] hadde mot Rosenberg på den tiden, rammet også hans utsendinger.<ref name="Piper290" /> Den 16. februar 1930 noterte Goebbels om Schickedanz: «Han spurte om jeg hadde noe imot ham. Jeg gav ham en klar beskjed. Han er personlig vel anstendig. Men han har ingenting å spise. Og en baltisk!»<ref name="Piper290" /> Goebbels’ holdning endret imidlertid ikke det faktum at Schickedanz på den tiden i [[Tysklands historie (1918–1933)|Weimarrepublikken]] klarte å etablere et ganske nært bånd med [[Adolf Hitler]].<ref name="Piper290" /> === Utenrikspolitisk retning === Den 14. september 1930 ble Rosenberg valgt som NSDAP-representant for valgkretsen Hessen-Darmstadt i [[Riksdagen (Weimarrepublikken)|Reichstag]], hvor han ble medlem av utenrikspolitisk komité. Rosenberg presset Schickedanz våren 1932 uten hell om å flytte til Berlin for å sikre seg en plass på kandidatenlisten for Reichstag-valgene.<ref name="Piper290" /> Det antas at Schickedanz’ manglende tilstedeværelse i Berlin på den tiden kan ha ført til avvisningen av dette forslaget.<ref name="Piper290" /> Schickedanz ble først medlem av Reichstag i 1936, tre år etter den nasjonalsosialistiske «[[Machtergreifung|Maktövertakelsen]]».<ref name="Piper2902">Arno Schickedanz in der Datenbank der Reichstagsabgeordneten</ref> Imidlertid engasjerte Schickedanz seg på den tiden for Rosenbergs [[Utenrikspolitikk|utenrikspolitiske]] interesser. Det var Schickedanz som i 1931 knyttet Rosenberg til den baltisk-britiske journalisten og baronen [[Wilhelm de Ropp]] og hans tidligere krigsvenn major [[Frederick William Winterbotham]].<ref name="Piper300">Ernst Piper: ''Alfred Rosenberg''. Hitlers Chefideologe, München 2005, S. 300.</ref> Wilhelm de Ropp, som ble frarøvet eiendom av sovjeterne og var medarbeider i avisen [[The Times]] samt utenlandsrepresentant for [[Bristol Aeroplane Company]], ble senere en betydningsfull tillitsmann for Rosenberg i [[London]].<ref name="Piper300" />
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon