Redigerer Arne Sveen (sanger) (avsnitt)

== Karriere ==
Han hadde stemme og musikalitet til å nå et stort publikum, både som turnésanger rundt i landet og som plateartist. I årene 1941–1942 spilte han inn tre plater med [[Øivind Bergh]]<nowiki/>s [[Hotel Bristol (Oslo)|Bristol]]<nowiki/>orkester. Den største suksessen fra disse platene var tangoen [[Godnatt lille firbente venn|''Godnatt lille firbente venn'']] av Gård Gulliksen, en sang han framførte utallige ganger i årene som fulgte.

Like etter krigen var det stor interesse for sanger med nasjonalt innhold, og Sveen var den første som spilte inn [[Norge i rødt, hvitt og blått|''Norge i rødt, hvitt og blått'']] på plate.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Søbstad, Per Ivar | utgivelsesår = 2010 | tittel = Drammens musikkhistorie | isbn = 9788299792639 | forlag = Søbstad musikk og data | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011012403025 | side = }}</ref> Samtidig ble det gjort opptak av marsjen [[Vi vil eie dette landet|''Vi vil eie dette landet'']], også en kjær sang for mange i [[Etterkrigstiden|etterkrigstida]]. I [[1963]] ble ''Norge i rødt, hvitt og blått'' kåret til «århundrets melodi» av [[NRK]].

Som plateartist var Arne Sveen spesielt aktiv i årene 1947–1955. Plateselskapet Iversen & Frogh ga ut 24 plater med Sveen i denne perioden. Blant mange populære slagere vil nok mange særlig huske ''Hvis du drar til gamlelandet'' og [[En dörr på glänt|''Når en stjerne står tendt'']].

I [[1948]] opptrådte Arne Sveen i [[Porsgrunn]] og ble der kjent med trekkspilleren Hilmar Fredriksen, som ga ham notene til en [[tango]] Fredriksen nettopp hadde komponert. Sveen syntes denne melodien hadde et visst preg av [[sigøynermusikk]], og på toget hjem fra [[Porsgrunn]] skrev han en tekst til tangoen som han kalte ''[[Romanipiken]]''. Den nye sangen ble gitt ut på plate kort tid etterpå, og ble en pen suksess både for sanger og komponist.

Den store suksessen i 1949 var [[Gamle Svarten|''Gamle Svarten'']]. Originalversjonen var amerikansk, og var en internasjonal storslager skrevet av Jimmy Kennedy og Michael Carr. Den svenske sangeren [[Sven-Olof Sandberg|Sven Olof Sandberg]] hadde gjort stor lykke med sin svenske versjon i [[1935]].<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 2005 | tittel = Norsk pop & rockleksikon | isbn = 8292489096 | forlag = Vega | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011090506087 | side = }}</ref> Sveens versjon av [[Gamle Svarten|''Gamle Svarten'']] solgte i over {{formatnum:100000}} eksemplarer,<ref name=":0" /> og ble dermed den største salgssuksessen av alle hans plater.

I [[1954]] lagde Sveen to julesanger, [[Når juleklokker ringer|''Når juleklokker ringer'']] og [[Det står en gran med tendte lys der hjemme|''Det står en gran med tendte lys der hjemme'']].

Ved siden av sangerkarrieren arbeidet Sveen han for [[Sylling]] ysteri som spesialist på [[Roquefort]]. Deretter startet han en elektrisk forretning i [[Drammen]]; butikken het «Arne Sveen Elektrisk» og lå i [[Schwenckegata (Drammen)|Schwenckegata]] 6.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Borgen, Per Otto | utgivelsesår = 2004 | tittel = Drammen byleksikon | isbn = 8291649081 | forlag = Forl. for by- og bygdehistorie | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011051808018 | side = }}</ref> En rekke ganger var han gjestesanger i revyer på [[Drammens Teater]], siste gang i revyen ''Hoppla vi lever!'', som ble oppført i 1998/1999. I perioden 1973–1984 var han ofte gjest i TV-programmet [[Husker du? (TV-serie)|''Husker du?'']] på [[NRK]]. Hans medvirket også i programseriens aller siste sending, da han opptrådte sammen med komponisten og orkesterlederen [[Reidar Thommessen]], som var en god venn av Sveen.