Redigerer Arne Rettedal (avsnitt)

== Politisk karriere ==
I årene 1959–1963 var Rettedal medlem av [[Madla]] formannskap. Fra 1964 til 1965 var han [[Ordfører (Norge)|ordfører]] i Madla. I 1965 ble Madla kommune sammen med store deler av Hetland kommune innlemmet i Stavanger. Rettedal ble da medlem av [[Stavanger]] bystyre  og ny ordfører i Stavanger. Ved valget i 1967 tapte de borgerlige valget i Stavanger, men Rettedal kom tilbake som ordfører i 1972 og innehadde vervet fram til 1981. Rettedal satt igjen i Stavanger bystyre fra 1988 til 1999.

I periodene 1963–81 og 1988–99 satt Rettedal også i [[Rogaland]] fylkesting. Han var [[fylkesordfører]] i [[Rogaland]] 1988–1991. 

I oktober 1981 ble han [[Kommunal- og arbeidsdepartementet|kommunal- og arbeidsminister]] i [[Kåre Willoch]]s regjering, en stilling han hadde fram regjeringen gikk av i 1986.

Rettedal var en viktig samarbeidsarkitekt som betydde mye for samholdet da [[Kristelig Folkeparti]] og [[Senterpartiet]] i 1983 ble tatt inn i den andre Willochregjeringen. Han hadde en genuin tro på samarbeid mot sentrum både i fylkespolitikken og på nasjonalt plan.

I 1983 fikk han iverksatt et program for bevilgninger – kjent som «rettedalspakker» – for å bedre [[sysselsetting]]en i en tid med høy [[arbeidsledighet]]. Slik fikk en løst mange lokale oppgaver som ellers lå på vent. Disse investeringene var avgjørende for å få [[Atlanterhavsveien]] realisert på 1980-tallet.<Ref>[https://www.adressa.no/nyheter/i/34ayBA/rettedoeler-til-stor-hjelp Helge Hegerberg: Retterdøler til stor hjelp,] ''[[Adresseavisen]]'' 9. januar 2009</ref> «Rettedalspakken» finansierte i overkant av 20 sysselsatte for [[Bergen byarkiv]] til utføring av arkivets regulære virksomhet. Etter at Rettedals tiltak var avsluttet, gikk antallet ned til fem.<Ref>''Målsettingsdokument for Bergen byarkiv'', 1986, {{ISBN|82-7355-012-5}} (s. 28)</ref>