Redigerer Arne Næss (avsnitt)

== Filosofi ==
{{refforbedreavsnitt}}
Som filosof hørte Næss hjemme i den nypositivistiske tradisjon, som dens talsmann og dens kritiker. Nypositivismen – eller den logiske empirisme – ble først utformet som teoretisk program i mellomkrigstiden av den såkalte «Wienerkretsen», som Næss hadde kontakt med under oppholdet i Wien i midten av 1930-årene. I hans variant fikk nypositivismen dels en vitenskapsfilosofisk og dels en språkfilosofisk utforming.

I doktoravhandlingen ''Erkenntnis und wissenschaftliches Verhalten'' gir Næss en teoretisk begrunnelse for den positivistiske grunntanke om at det kun eksisterer én form for erkjennelse av virkeligheten, nemlig den vitenskapelige, og at det kun finnes én form for vitenskapelighet, nemlig den naturvitenskapelige. All annen form for erkjennelse – tradisjonell filosofi, kunst, religion – forkastes som «metafysikk». I senere skrifter, blant annet ''Notes on the Foundation of Psychology as a Science'' (Bemerkninger om psykologien som vitenskap, fra 1948), utdyper Næss denne posisjonen.

Siden 1960-tallet ble han imidlertid mer og mer opptatt av de problematiske sider ved det positivistiske program om «enhetsvitenskap», og i «Pluralist and Possibilist Aspect of the Scientific Enterprise» (Pluralistiske og possibilistiske trekk ved den vitenskapelige virksomhet, fra 1972) erstattes positivisme med pluralisme. Parolen er ikke lenger «enhetsvitenskap», men «teorimangfold»: Til enhver tid kan og bør det være en rekke konkurrerende og innbyrdes uforenlige vitenskapelige teorier, som alle kan sies å være i overensstemmelse med «virkeligheten». Mens Næss tidligere anså den «objektive», positivistiske vitenskap som et viktig redskap mot utbredelsen av en totalitær politikk, som tenkte med blodet, er denne vitenskap nå blitt en del av den herskende ideologi.

Næss’ språkfilosofi – «den empiriske semantikk» – ble lansert i 1938 i undersøkelsen «Truth as Conceived by those who are not Professional Philosophers». Dette var et forsøk på å løse det tradisjonelle filosofiske problem om sannhet ved å undersøke hva folk oppfatter med ordet ''sannhet''. Det språkfilosofiske hovedverk er: ''Tolkning og presisering'' (1953), hvis tolknings- og presiseringslære i den populariserte utgaven ''En del elementære logiske emner'' i en årrekke var obligatorisk stoff for studenter ved de forberedende prøver i filosofi (senere ''Examen philosophicum'') ved norske universiteter. Næss' empiriske semantikk har dermed hatt stor innflytelse på det intellektuelle tankesett i norsk etterkrigstid. 

Næss spilte en avgjørende rolle i etableringen av den nye samfunnsforskningen i Norge etter andre verdenskrig. Blant annet ledet han [[UNESCO]]-prosjektet ''Democracy, Ideology and Objectivity'' i 1956 og startet og redigerte ''Inquiry'' i 1958 – et tverrfaglig tidsskrift for filosofi og samfunnsteori.

Næss markerte seg ved forskjellige anledninger med radikale politiske standpunkter. I 1952 utga han sammen med blant annet [[Vilhelm Aubert]], [[Harald Ofstad]] og [[Arild Haaland]] ''Tenk en gang til,'' et pasifistisk innlegg mot antikommunisme og kaldkrigspropaganda. Han skrev analyser av Gandhis ikke-voldsfilosofi, og siden 1970-årene engasjerte han seg i miljøbevegelsen og organisasjonen [[Framtiden i våre hender]]. I denne sammenheng hører hans bok ''[[Økologi, samfunn og livsstil]]'' (1976) hjemme.