Redigerer Armering (avsnitt)

== Spennarmering ==
Spennarmering er mye brukt i broer og i prefabrikkerte betongelementer. Ved bruk av spennarmering kan man f.eks. bygge konstruksjoner med større spennvidder enn man kan gjøre hvis man slakkarmerer. Prinsippet ved spennarmering et at man strekker armeringen og påfører betongen trykkspenninger slik at betongen står under trykk og ikke risser (sprekker) opp. Det gir to fordeler:
* Konstruksjonen vil få mindre deformasjoner enn hvis den hadde vært slakkarmert.
* Armeringen vil også bli mindre utsatt for rust, fordi den ligger beskyttet inne i betong som ikke har riss.
I sum gjør det at en spennarmert betongkonstruksjon enten kan bære større laster enn en slakkarmert, ha mindre tverrsnittsdiameter enn en slakkarmert, ha større spennvidde enn en slakkarmert, eller en kombinasjon av disse.

Vi skiller mellom føroppspent og etteroppspent. 
Føroppspent betyr at armeringen strekkes før betongen støpes, og når betongen er utstøpt og har herdet løsner man oppspenningen. Føroppspent armering er mest vanlig i betongelementer der produksjonen foregår inne i en hall. Oppspenningskraften kan være på ca. 10 tonn per wire.
Etteroppspent armering brukes mest når man plasstøper, dvs støper ute på byggeplassen. Da legges det inn trekkerør i formen. Etter at betongen er støpt og herdet trer man wirene gjennom trekkerørene, strammer armeringen ved hjelp av hydrauliske jekker og låser wirene i begge ender. Trekkerørene blir fylt med fett for å beskytte wirene mot rustangrep.