Redigerer Armenere (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Urartu743.png|thumb|Kongedømmet [[Urartu]] under [[Sarduris II]] i 743 f.kr.]]

I [[bronsealderen]] blomstret flere riker på og ved [[Det armenske høylandet]], herunder [[Hettittene|Hettiterriket]] (på høyden av sin makt), [[Mitanni]] (det sørvestre historiske Armenia) og [[Hayasa-Azzi]] (1600-1200 f.kr.). Like etter Hayasa-Azzi kom [[Nairi people|Nairi]] (1400–1000 f.kr.) og kongedømmet [[Urartu]] (1000–585 f.kr.). Hver enkelt av de nevnte nasjoner og stammer tok del i det armenske folkets [[etnogenese]].<ref>[http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Gazetteer/Places/Asia/Armenia/_Texts/KURARM/home.html Vahan Kurkjian: ''History of Armenia'', Michigan, 1968]</ref><ref>Armenian Soviet Encyclopedia, v. 12, Jerevan 1987</ref><ref>Artak Movsisyan, "Sacred Highland: Armenia in the spiritual conception of the Near East", Jerevan, 2000</ref><ref>Martiros Kavoukjian, "The Genesis of Armenian People", Montreal, 1982</ref>

Det herskende dynastiet i Urartu ([[assyrisk]] for ''[[Ararat]]'') ble erstattet av [[Orontidene]], som etablerte seg rundt samme tid som [[skyterne]] og [[mederne]] invaderte på [[500-tallet f.Kr.]] Ifølge [[Herodot]] var ''armenioi'' i 440 f.Kr bevæpnet som [[Frygia|frygerne]].<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126&layout=&loc=7.73.1 Herodotus, The Histories, VII.73]</ref><ref>[http://www.osi.hu/cpd/ete/armenia/nogokhayos.html#4 East Translates East<!-- Bot generated title -->] {{Wayback|url=http://www.osi.hu/cpd/ete/armenia/nogokhayos.html |date=20090506000947 }}</ref><ref>{{Kilde bok| forfatter= Anne Elizabeth Redgate | utgivelsesår= 1998 | tittel= The Armenians | forlag= Blackwell Publishing | isbn= 0631220372 | url= http://books.google.com/books?id=e3nef10a3UcC&printsec=frontcover#PPA14,M1}}</ref> Den første staten som ble kalt Armenia av folkene rundt ([[Hekataios av Milet]] og [[Behistun-inskripsjonen]]) ble etablert tidlig på [[500-tallet f.Kr.]] På sitt høydepunkt under [[Tigranes den store]]s styre (95–55 f.Kr.) erobret Armenia områder befolket av andre folkeslag, og riket strakte seg fra det nordlige Kaukasus helt til det som nå er det sentrale [[Tyrkia]], [[Libanon]] og det nordvestre [[Iran]]. Riket ble senere en kort periode (114–118 e.Kr.) underlagt [[Romerriket]].

Under [[Arsakidene (Armenia)|Arsakidene]] ble Armenia den første staten som innførte [[kristendommen]] som sin offisielle religion (etter tidligere å ha praktisert hellenistisk [[paganisme]] – den [[Gresk religion i antikken|gamle greske religionen]] og deretter [[Romersk religion|den romerske religion]])<ref>''«The conversion of Armenia to Christianity was probably the most crucial step in its history. It turned Armenia sharply away from its Iranian past and stamped it for centuries with an intrinsic character as clear to the native population as to those outside its borders, who identified Armenia almost at once as the first state to adopt Christianity»''. (Nina Garsoïan i ''Armenian People from Ancient to Modern Times'', red. R.G. Hovannisian, Palgrave Macmillan, 1997, Vol. 1, s.81)</ref> først på 300-tallet, sannsynligvis i 314.<ref>Tidspunktet har tradisjonelt vært datert til 301, etter [[Mikayel Chamchian]] (1784), men 314 er datoen som i dag favoriseres av de fleste historikere, som Nicholas Adontz (1970), s.82, i henhold til Ananians forskningsarbeid, og Seibt ''The Christianization of Caucasus (Armenia, Georgia, Albania)'' (2002).</ref> 
Dette innledet en ny æra i det armenske folkets historie (''se [[#Religion|Religion]]'').<ref name="HistofChrist" /><ref name="ncccusa" /> For ytterligere å styrke den armenske nasjonale identitet oppfant [[Mesrop Masjtots]] noe senere det armenske [[alfabet]]et. Dette innledet Armenias ''gullalder'', da mange utenlandske bøker og manuskripter ble oversatt til armensk av Mesrops elever. I [[428]] mistet Armenia sin uavhengighet til de bysantinske og persiske rikene.

I [[885]] reetablerte armenerne seg som en selvstendig enhet under ledelse av [[Ashot I]] av [[Bagratidene]]. Etter den bysantinske okkupasjonen av Bagratide-Armenia i [[1045]] og den påfølgende invasjonen av de tyrkiske [[seldsjukkene]] i [[1064]], flyktet en betydelig del av den armenske [[adel]]en og bondebefolkningen. De bosatte seg i stort antall i [[Kilikia]], en region i Anatolia hvor armenerne allerede var etablert som en minoritet helt siden romertiden. I 1080 grunnla de det uavhengige [[Det armenske kongedømmet Kilikia|armenske kongedømmet Kilikia]], som ble fokusområdet for armensk [[nasjonalisme]]. Armenerne utviklet nære sosiale, kulturelle, militære og religiøse bånd med de nærliggende [[korsfarerstat]]ene, men bukket etter hvert under for de invaderende [[mamelukk]]ene.

På 1500-tallet ble det østlige Armenia erobret av det persiske [[Safavidene|Safavideriket]], men det vestlige Armenia kom under [[Det osmanske rike]]t. I 1820-årene ble delene av det historiske Armenia som lå under persisk kontroll, sentrert rundt [[Jerevan]] og [[Sevansjøen]], innlemmet i [[Det russiske imperiet]], men Vest-Armenia forble under osmansk styre. I disse urolige tidene var armenerne avhengige av kirken for å bevare og beskytte sin unike identitet.

[[Fil:Armenian volunteer units in Egyptian Expeditionary Force.PNG|thumb|Armenske frivillige i rekkene til den britisk-ledete ''[[Egyptian Expeditionary Force]]'', som kjempet mot tyrkerne i 1916-1918.]]

Den [[etnisk rensing|etniske rensingen]] av armenere i Det osmanske rikets siste tider nevnes ofte som et [[folkemord]] eller en [[massakre]], med et estimert antall på alt fra {{formatnum:400000}}–1,5 millioner ofre <ref>http://www.britannica.com/EBchecked/topic/35323/Armenian-massacres</ref>. En bølge av forfølgelser i årene [[1894]] til [[1896]] ble etterfulgt av og kulminerte i hendelsene under [[Folkemordet på armenerne]] i [[1915]] og [[1916]]. Etter det knusende osmanske nederlaget mot russerne under [[første verdenskrig]], trakk [[Enver Pasja]] seg som øverstkommanderende for hæren og beskyldte armenerne for å ha skylden for det katastrofale nederlaget. Dette begrunnet med at en del armenske opprørgrupper hadde angrepet tyrkiske forsyningsruter og gjort væpnet opprør mot osmanske styrker i håp om å få sin selvstendighet. Armenske partier og geriljaer som ønsket selvstendighet hadde eksistert lenge og armenske grupper hadde lenge samarbeidet med Russland{{tr}} <!--ref name="hl" /-->, men dette førte til at mange flyktet til de russisk kontrollerte områdene og vervet seg til [[Den keiserlige russiske hær|den russiske hæren]].{{tr}} <!--ref name="hl" /--> 
og begynte å kjempe på russernes side mot Det osmanske riket {{tr}} <!--ref name="hl" /-->. Enver Pasja ønsket å løse det armenske problem og beordret at armenere i den osmanske hæren skulle avvæpnes og ga ordre om deportasjon. I juli 1915 skal en tyrkisk gendarm ha sagt til en [[Røde Kors]]-søster fra [[Danmark]]: «Først dreper vi armenerne, så [[greker]]ne, så [[kurder]]ne.» Vesten iakttok dette med forferdelse, mens få tenkte på at det var den vestlige tanken om «nasjonalstaten» som hadde ført til massakrene.<ref>Mark Mazower: ''Dark Continent'' (s. 60-1), Penguin books, ISBN 0-14-024159-0</ref>

Senere tyrkiske regjeringer har konsekvent avvist anklager om folkemord. Man har argumentert med at armenerne som døde kun var en konsekvens av krigen eller av deres individuelle eller kollektive støtte for Det osmanske rikets fiender. Ifølge enkelte kilder anslås antallet armenere innenfor Det ottomanske rikets grenser til ca. 1,2 mill. Derfor kan ikke tallet på 1,5 mill drepte være særlig realistisk. I tillegg viser kilder at også tyrkere led tap under 1. verdenskrig, men som vanligvis ikke nevnes i denne sammenheng. Disse tapene anslås til rundt 400–{{formatnum:500000}} drepte. Vedtak av lover i flere andre land, hvor forfølgelsen av armenerne er blitt fordømt som folkemord, har ofte framprovosert diplomatiske konflikter.

Etter oppdelingen av Det russiske imperiet etter første verdenskrig var Armenia selvstendig en kort periode, fra 1918 til 1920, som Den demokratiske republikken Armenia. På slutten av 1920 kom [[kommunist]]ene til makten etter at Armenia var blitt invadert av den [[Røde hær]]. I 1922 ble Armenia en del av den [[Transkaukasiske SFSR]] i [[Sovjetunionen]], og ble i 1936 en egen sovjetrepublikk, kalt den [[Armenske SSR]]. 21. september 1991 erklærte [[Armenia]] uavhengighet fra Sovjetunionen og opprettet den andre Republikken Armenia.