Redigerer
Arkitektur i Mosjøen
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Tradisjonell stil === [[Fil:Sjoegata Mosjoeen Naustrekke.jpg|thumb|Rekke av naust langs strandkanten i [[Sjøgata (Mosjøen)|Sjøgata]].{{Byline|Commons-bruker ''Basketbread'' (2011)}}]] Bebyggelsen på [[Mosjøen]] bestod opprinnelig av enkle og lite påkostede hus, naust og brygger. Typologisk og funksjonelt var stilen den samme som på landsbygda i [[Vefsn]].<ref name="Nilsen-93"/> Etter 1800 begynte for alvor Mosjøens utvikling fra landsens [[strandsted]] til [[by]]. Fra midten av dette hundreåret begynte flere handelsgårder og håndverkergårder å reise seg langs stedets vei eller ferdelsåre, som senere ble [[Sjøgata (Mosjøen)|Sjøgata]] og [[Skjervgata (Mosjøen)|Skjervgata]].<ref name="Nilsen-94"/> Slike gårder rommet blant annet bakeri/brødutsalg, kafé og smie.<ref name="Nilsen-95"/> Hver gård hadde vanligvis egen boligdel. Noen gårder hadde en del av første etasje til næringsformål, mens andre hadde forretning i første etasje og bolig i annen.<ref name="Nilsen-102"/> Eldre hus ble stort sett bygget med den vanligvis vindusløse [[gavl]]veggen mot sør,<ref name="Nilsen-94"/> dette for å unngå den kalde vintervinden fra sør. Mens eldre naust og boder langs strandkanten hadde en viss avstand mellom hverandre og hadde gavlen vendt mot gaten,<ref name="Nilsen-100"/> det vil si mot øst, gjaldt det for de fremvoksende forretningsgårdene å ha ''fasaden'' – med inngang og vinduer – langs gaten.<ref name="Nilsen-95"/> Slik oppstod det bymessige gatebildet med sammenhengende fasaderekker,<ref name="Nilsen-100"/> samt tilhørende smug og bakgårder. På 1800-tallet og tidligere var [[Lafteverk|lafting]] den dominerende teknikken. Innvendig var det vanligvis langsgående, ikkebærende panelvegger som delte hus inn i rom.<ref name="Nilsen-102"/> Litt lengre hus hadde en tømmervegg også innvendig, dette for å bære gulvet i annen etasje.<ref name="Nilsen-103"/> De fleste hus støttet seg til den tradisjonelle plantypen i Vefsn, nemlig [[Treromsstue|treromsplan]].<ref name="Nilsen-102"/>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon