Redigerer Arkitektur i København (avsnitt)

== 1600– og 1700–tallet ==
[[Fil:Exchange hall, Copenhagen, Denmark.jpg|thumb|[[Børsen (København)|Børsen]] mellom 1890 og 1900. [[Håndkolorert]] [[fotografi]] opprinnelig i svart-hvitt, trykket som photochrom.{{byline|[[Library of Congress]]}}]]
Det er ikke uten grunn at [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] har en spesiell plass i byens historie. Ikke bare fordoblet han byens arealer mot øst og anla [[Christianshavn]], men han var også hovedstadens første byplanlegger.<ref>[http://www.dac.dk/visKanonSide.asp?artikelID=2756 Christian 4.s byplaner - Dansk arkitektursenter] {{Wayback|url=http://www.dac.dk/visKanonSide.asp?artikelID=2756 |date=20120607225140 }}</ref>Ved hjelp av ingeniøren [[Johan Semp]] introduserte han en stram og regulær, nederlandsk inspirert byplan for Christianshavn i 1617 i kontrast til det tilfeldige gatenettet fra middelalderen. Mot øst skulle [[Sankt Anna Rotunda]] ha vært sentrum for den nye bydelen, noe som orienteringen av [[Nyboder]]s gater fortsatt vitner om.

Av alle kongens mange praktfulle bygninger fremstår [[Børsen (København)|Børsen]] fra 1619-25 i nederlandsk [[Renessansen|renessanse]] som et enestående byggverk i europeisk arkitektur med sine ni gavler, børsrampen og det berømte dragespiret.<ref>[http://www.dac.dk/visKanonVaerk.asp?artikelID=2601 Om BØrsen  - Dansk arkitektursenter] {{Wayback|url=http://www.dac.dk/visKanonVaerk.asp?artikelID=2601 |date=20070324195325 }}</ref> 

I andre halvdel av århundret skjedde det ikke stort. Krigene med Sverige gikk hardt utover byen og blant de få fornyelsene som ble foretatt, var at [[Kastellet (København)|Kastellet]] ble anlagt i 1661&ndash;65 ved [[Henrik Ruse]]. [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]] hadde planer om å reise et slott ved Kastellet, men det ble til [[Sophie Amalienborg]] som senere måtte vike plassen. Under etterfølgeren [[Christian V av Danmark og Norge|Christian V]] ble [[Nyhavn]] gravd ut, [[Kongens Nytorv (København)|Kongens Nytorv]] anlagt og [[Charlottenborg (Danmark)|Charlottenborg]] ble oppført i tidsrommet 1672&ndash;83. Disse byggverkene vitner om en endret smak i retning av nederlandsk [[barokk]], men først med [[Frederik IV av Danmark og Norge|Frederik IV]] slo barokkstilen for alvor igjennom med [[Frederiksberg slott]] og [[Kancellibygningen|Den røde bygning]] for [[Danske Kancelli]] ved siden av kongeslottet.
[[Fil:Gråbrødretorv 1-9 København.jpg|thumb|left|[[Gråbrødretorv]] nr.1&ndash;9. Fra venstre: nr.1 Fiskebløderhuset ca.1800, nr.3 er [[Johan Herman Wessel|Wessel]]s Hus 1732, nr.5 fra 1731, nr.7 1728, nr.9 1729.{{byline|Mahlum}}]]
[[Fil:Marmorbroen-03-2007.jpg|thumb|Marmorbroen sett fra [[Frederiksholms Kanal]] inn mot ridebanen. Broen ble oppført i årene 1739–1745 med [[Nicolai Eigtved]] som hovedarkitekt. Den er sandstenskledd med utsmykkinger av billedhuggeren [[Louis-Augustin le Clerc]] og er belagt med norsk marmor.{{byline|Henrik Jessen}}]]
Etter brannen i 1728 ble borgerhusene bygget opp igjen etter [[Johan Cornelius Krieger|J.C. Krieger]]s tegninger. Det ga seg utslag i de såkalte «ildebrandshuse» med gavlkvister og kraftige farver, som for eksempel på [[Gråbrødretorv]] 1-5.
[[Fil:Indsejlingen til København )J. C. Dahl).jpg|thumb|left|Mastekranen på Holmen på et maleri av [[I.C. Dahl]] fra 1830, [[Thorvaldsens Museum]]. [[Mastekranen på Holmen (København)|Mastekranen på Holmen]] er tegnet av [[Philip de Lange]].]]
1700-tallet ble et stort arkitektonisk århundre for byen. Det gamle [[Københavns slott]] ble revet ned av den byggelystne [[Christian VI av Danmark og Norge|Christian VI]] og han oppførte det første [[Christiansborg|Christiansborg slott]]. Slottet brant i 1794, men Ridebaneanlegget med [[Broene til Slotsholmen#Marmorbroen|Marmorbroen]] stammer fra det første Christiansborg og er tegnet av [[Nicolai Eigtved]] i wienerbarokk og fransk rokokko. 

Eigtved var også arkitekten bak den nye bydelen [[Frederiksstaden]] i rokokko.<ref>[http://www.dac.dk/visKanonSide.asp?artikelID=2757 Eigtved og Frederiksstaden - Dansk arkitektursenter] {{Wayback|url=http://www.dac.dk/visKanonSide.asp?artikelID=2757 |date=20120607225645 }}</ref> Bydelen ble anlagt etter initiativ av [[Frederik V av Danmark og Norge|Frederik V]] i 1749. Sentralt i bydelen er en stor åttekantet plass, [[Amalienborg Slotsplads]], flankert av fire adelspaléene oppført i [[1750-årene]]. Anlegget regnes for et hovedverk innenfor såvel dansk som europeisk bygningskunst. Bygningene omkranser billedhuggeren [[J.F.J. Saly]]s mesterverk: [[Frederik V (rytterstatue)|Rytterstatuen av Frederik V]].
[[Fil:Amalienborg-Marmorkirken.jpg|thumb|[[Amalienborg]] med de fire adelige paléene og [[Marmorkirken]]. I forgrunnen [[Amaliehaven]].{{byline|Nils Jepsen}}]]
På tvers av slottsplassen løper bydelens ene hovedakse. Denne har sitt utspring i [[Marmorkirken]] som ble påbegynt i 1754 av [[Nicolas-Henri Jardin]] og ferdigstilt i 1894 av [[Ferdinand Meldahl]] i en stiletterligning av italiensk barokk. Kuppelkirken betraktes som en vellykket avslutning på Frederiksstaden. I motsatt ende av aksen, som opprinnelig ble avsluttet av rytterstatuen, ligger [[Amaliehaven]] fra 1983 ut til havnen og i 2004 ble aksen forlenget med [[Henning Larsen]]s [[Operaen på Holmen|operahus]].

To andre arkitekter skapte barokkens København: Eigtveds konkurrent [[Laurids de Thurah]], som blant annet tegnet det berømte snodde trappespiret på [[Vor Frelsers kirke (København)|Vor Frelsers kirkes]] tårn i 1752 med en tre meter forgylt Kristusfigur på toppen, og [[Philip de Lange]], som utformet [[Flådestation Holmen|Holmens]] bygninger, med blant annet [[Mastekranen på Holmen (København)|Mastekranen på Holmen]] i 1750.<ref>[http://www.kulturarv.dk/kid/VisWeilbachRefresh.do?kunstnerId=8821&wsektion=vaerker Verker av Philip de Lange]</ref>

Etter Eigtveds død skiftet moten i retning av [[Louis-seize-stil]] og [[Klassisistisk arkitektur|klassisisme]]. [[C.F. Harsdorff]] tegnet sitt elegante hus med [[Pilaster|pilastre]] på Kongens Nytorv, som ble en modell for andre arkitekter i tiden som fulgte. Etter bybrannen i 1795 og engelskmennenes bombardement i 1807 skulle store deler av byen gjenreises og Harsdorffs elever utførte denne oppgaven i hans fotspor. Det ble til sparsomt dekorerte forfinede hus; ofte med avskårne hjørner. Det meste av Indre by preges av denne borgerlige, upretentiøse arkitekturen.