Redigerer Arkimedes (avsnitt)

== Oppdagelser og oppfinnelser ==
[[Fil:Comic History of Rome p 186 Archimedes taking a Warm Bath.jpg|thumb|Vitsetegning om Arkimedes i badet fra ''A comic History of Rome''. (Tegnet av John Leech)]]
Den mest kjente anekdoten som har blitt fortalt om Arkimedes er om hvordan han oppdaget prinsippet for [[oppdrift]]. Ifølge [[Vitruvius]] skulle kong Hieron II ha fått en ny krone formet som en [[laurbærkrans]], og Arkimedes ble bedt om å fastslå om kronen virkelig var av rent [[gull]], eller om en uærlig [[gullsmed]] hadde tilsatt [[sølv]]. Arkimedes måtte løse dette problemet uten å skade kronen, så han kunne ikke smelte den for å måle [[tetthet]]en til materialet i [[terning]]form, hvilket ville ha vært den enkelste måten å løse problemet på. Kronens tetthet ville være lavere dersom billigere materialer med mindre tetthet enn gull hadde vært lagt til. Da han tok seg et bad, la han merke til at vannstanden steg da han kom ned i vannet. Han skjønte at denne effekten kunne brukes til å bestemme [[volum]]et til kronen, og slik også tettheten dersom han veide den.  Han ble så begeistrert over sin egen oppdagelse at han glemte å kle på seg, men sprang ut naken på gaten mens han ropte ''Eureka!'' («Jeg har funnet det!»).

Historien om gullkronen finnes ikke i noen av de kjente verkene til Arkimedes, men i sin avhandling ''Om flytende legemer'' forklarer han det [[hydrostatikk|hydrostatiske]] prinsippet som i dag er kjent som ''Arkimedes prinsipp'': På et legeme som er senket ned i en væske vil det virke en oppdriftskraft som er like stor som vekten av væsken legemet har presset bort.

[[Fil:Archimedes screw.JPG|left|thumb|Arkimedes' skrue]]En annen oppfinnelse som bærer hans navn er  [[Arkimedes' skrue]], en maskin med et roterende skrueformet blad inni et rør. Innretningen ble drevet med håndmakt, og kunne brukes til å pumpe opp vann. Pumper som er konstruert etter dette prinsippet brukes fortsatt i noen deler av verden, og det samme prinsippet brukes også i [[gruve]]r og under boring av [[tunnel]]er for å transportere ut den utgravde masse. Arkimedes' skrue slik den ble beskrevet av Vitruvius kan ha vært en forbedret utgave av innretningen som ble brukt til å vanne [[Babylons hengende hager]].<ref>[http://muse.jhu.edu/cgi-bin/access.cgi?uri=/journals/technology_and_culture/v044/44.1dalley.pdf ''Technology and Culture'' Volume 44, Number 1, January 2003] Dalley, Stephanie. Oleson, John Peter. "Sennacherib, Archimedes, and the Water Screw: The Context of Invention in the Ancient World"</ref>

Selv om Arkimedes ikke oppfant [[vektstang]]en, ga han de første utførlige beskrivelsene av vektstangprinsippet. Han viste hvordan kraften ([[dreiemoment]]et) ville øke proporsjonalt med lengden på vektstangen. Hans vektstanglov sier: <blockquote>
''Størrelse er i likevekt på avstander gjensidig proporsjonale til deres vekt.''
</blockquote>
Ifølge [[Pappos fra Alexandria]] skal Arkimedes studier av vektstangprinsippet fått ham til å utbryte: «Gi meg [[Arkimedisk punkt|et fast punkt]], og jeg skal bevege hele jorden!» Plutark beskriver hvordan Arkimedes utviklet et system med [[trinse]]r og [[talje]]r som lot sjøfolk bruke vektstangprinsippet til å heve gjenstander som ellers ville ha vært alt for tunge til å flytte på.

En stor del av Arkimedes konstruksjoner ble laget ut fra behovene i hans hjemby Syrakus. [[Athenaios]] beskriver hvordan kong Hieron hyrte Arkimedes for å tegne det store skipet ''Syrakusia''. Dette skipet skal ha vært 55&nbsp;meter langt, og det har vært hevdet at det var det største transportskipet i antikken. Ifølge Athenaios hadde det rom for 600 mennesker, og inneholdt hagedekorasjoner, et [[gresk gymnasium]] og et [[tempel]] viet til [[Afrodite]]. Siden et så stort skip bygget med datidens teknologi ville ta inn betydelige mengder vann, skal Arkimedes skrue ha blitt utviklet med det formål for øye å lense ''Syrakusia''.

Det har blitt hevdet at byen Syrakus var i stand til å forsvare seg så lenge mot romerske angrep under den [[andre punerkrig]]en først og fremst fordi Arkimedes konstruerte nye og geniale våpen. Av disse er de mest kjente de såkalte [[Arkimedes' dødsstråle]] og [[Arkimedes' klo]]. Den nøyaktige konstruksjonen av disse våpnene er ikke kjent, men dødsstrålen skal ha vært en innretning som kunne fokusere sollys gjennom speil eller optiske linser mot de romerske skipene og slik sette dem i brann. Arkimedes klo skal ha vært en slags krok med gripehaker festet til en kranlignende konstruksjon. Ved hjelp av denne innretningen skal forsvarerne på bymuren ved havnen ha kunnet løfte og dermed kantre romerske skip. Det er svært usikkert om noen av disse våpnene har eksistert. Mer sannsynlig er det at Arkimedes bidro til tekniske forbedringer av [[katapult]]er og lignende.

Arkimedes skal også under [[første punerkrig]] ha konstruert verdens første [[odometer]] (kilometerteller). Dette skal ha vært en vogn med en innretning som slapp en liten ball i en beholder for hver kilometer som ble tilbakelagt.

[[Fil:Orrery small.jpg|thumb|enkelt mekanisk planetarium]]Cicero skrev at etter at han hadde erobret Syrakus tok Marcellus med seg to mekaniske innretninger til Roma, og at disse ble brukt som hjelpemidler innen [[astronomi]]. Cicero gir [[Tales fra Milet]] og [[Eudoksos fra Knidos|Eudoksos]] æren for å ha konstruert disse instrumentene. Det ene instrumentet viste bevegelsene til [[solen]], [[månen]] og fem [[planet]]er, og det ble demonstrert for Cicero 150 år senere av en mann ved navn Gallus. Cicero beskriver hendelsen som følger:<blockquote>
''Hanc sphaeram Gallus cum moveret, fiebat ut soli luna totidem conversionibus in aere illo quot diebus in ipso caelo succederet, ex quo et in [caelo] sphaera solis fieret eadem illa defectio, et incideret luna tum in eam metam quae esset umbra terrae, cum sol e regione.'' –  Når Gallus beveget globen, skjedde det at månen fulgte solen så mange ganger på denne bronse [innretningen] som på himmelen selv, fra hvilken også på himmelen solens globe fikk samme omkretsing, og månen kom så til den posisjonen som var skyggen [av den på] jorden når solen var på linje.<ref>[http://www.thelatinlibrary.com/cicero/repub1.shtml#21 ''Mucium consuli''], The Latin Library</ref>
</blockquote>
Den innretningen Cicero beskriver er mekanisk [[planetarium]]. Ifølge Pappos hadde Arkimedes skrevet et manuskrift (som nå er tapt) om konstruksjonen av slike apparater kalt ''Om å lage glober''<!-- Finn det greske/latinske navnet -->.  Å konstruere slike innretninger krever en omfattende kjennskap til [[tannhjul]]teknikk. Det var antatt at slike mekanismer var utenfor rekkevidde for den teknologien som var tilgjengelig i antikken, men funnet av [[Antikytheramekanismen]] i 1902 viste at slike konstruksjoner fantes i det antikke Hellas.