Redigerer Arkhe (avsnitt)

== ''Arkhe'' i antikkens greske filosofi ==
[[File:Abyss.jpg|thumb|«Avgrunnen», illustrasjon av Pia DiStefano]]
Arven fra [[gresk mytologi]] hadde allerede innarbeidet behovet for å artikulere virkeligheten som en helhet, og denne universale impuls var grunnleggende for de første forsøkene på spekulativ teoretisering. Det synes som om at systemet av «vesenet» ble først tenkt visuelt før det ble tenkt abstrakt.<ref>Sandywell, Barry (1996): [https://archive.today/20120527090505/http://www.books.google.com/books?id=k561uXI-uPgC&printsec ''Precocratic Philosophy''] bind 3. Routledge New York. ss. 28, 42</ref> I antikkens greske filosofi er ''arkhe''-elementet det første prinsippet av eksisterende ting. Det er betraktet som en varig substans eller natur (''physis''), enten et eller flere som ble sett på som den første generasjonen av resten av det. Fra dette oppsto alle ting først, og inn i dette utviklet de seg til den endelige tilstand. Denne kilden til eksistens er alltid opprettholdt, slik [[Aristoteles]] formulerte det i ''Metafysikken''.<ref>Aristoteles: ''Metafysikken'' 983, b6ff.</ref> [[Anaximander]] var den første filosof som benyttet seg av begrepet ''arkhe'' for det som forfattere som Aristoteles kalte ''substratet''.<ref>Simplicius Phys. 150, 22; Guthrie, William Keith Chambers (2000): [http://books.google.com/books?id=ogUR3V9wbbIC&pg ''A History of Greek Philosophy'']. Cambridge University Press. ss. 55, 77</ref> Greske filosofer tilskrev ''arkhe'' guddommelige egenskaper. Det er substansens guddommelige horisont som utgjør og gir betydning til alle ting.

Tales fra Milet (600–500-tallet f.Kr.) hevdet at det første prinsippet av alle ting er [[vann]], og betraktet det som urstoffet, den substans som inneholdt dens bevegelse og endring. Hans teori ble støttet av observasjon av fukt som gjennomgående i verden og konkluderte sin teori med at jorden fløt på vann. Hans ideer var påvirket av mytologisk kosmologi fra Midtøsten og sannsynligvis av [[Homer]]s utsagn om at det omgivende [[Okeanos]] (havet) er kilden til alle vannkilder og elver.<ref>Kirk, G.S.; Raven, J.E.; og Schofield, M. (2003): [http://books.google.com/books?id=kFpd86J8PLsC&pg ''The Pre-socratic Philosophers'']. Cambridge University Press. ss. 89, 93, 94</ref>

Tales' teori ble motsagt av hans etterfølger og kjente elev, [[Anaximander]], som merket seg at vann ikke kunne være ''arkhe'' ettersom de ikke kunne fremme dens motsetning, [[ild]].{{klargjør}} Han hevet at ingen av de fire elementene [[jord]], [[ild]], [[luft]] og [[vann]] kunne være ''arkhe'' av samme grunn. Istedet foreslo han eksistensen av ''ápeiron'', som kan oversettes til «det ubegrensede» eller «det ubestemte».<ref>Bertrand Russell (1961): ''Vestens Visdom'', side 17; Næss, Arne (1967): ''Filosofiens historie''. Bind 1: «Fra oldtid til renessanse». 6. utg. Oslo 1976. ss. 27</ref> En uendelig og ubegrenset substans som ble født fra alle ting, og som alt også ville gå tilbake til.<ref>Simplicius, ''Comments on Aristotle's Physics'' (24, 13).<DK 12 A9, B1></ref> Med sitt begrep ''ápeiron'' var Anaximander antagelig påvirket av [[Hesiod]]s kaos (avgrunn). Forestillingen om en midlertidig uendelighet var kjent for det greske sinn fra fjern oldtid i den religiøse forestillingen om udødelighet, og Anaximanders beskrivelse var således passende for denne oppfatningen. Dette ''arkhe'' er kalt for «evig og ualdrende».<ref>Hippolitus I,6,I;DK B2; Guthrie, William Keith Chambers (2000): [http://books.google.com/books?id=ogUR3V9wbbIC&pg ''A History of Greek Philosophy'']. Cambridge University Press. s. 83</ref>

[[Anaximenes]], elev av Anaximander, fremmet dog enda en teori. Han gikk tilbake til elementærteorien, men denne gangen foreslo han [[luft]] framfor vann som ''arkhe'' og tilskrev det guddommelige egenskaper. Han var den første filosof vi kjenner som fremmet en teori om endring og støttet den med observasjon. Ved å benytte seg av to motstående prosesser; fortynning og fortetting ([[Kondensasjon|kondensering]]), forklarte han hvordan luft er en andel i en rekke med endringer. Fortynnet luft blir ild, kondensert luft blir først vind, deretter skyer, regn, jord og stein – i den rekkefølgen.<ref>Graham, Daniel.W.: [http://www.iep.utm.edu/anaximen/ Anaximenes (d. 528 BCE)], ''The internet Encyclopedia of Philosophy''</ref><ref>Kirk, C.S.; Raven, J.E. og Schofield, M. (2003): [http://books.google.com/books?id=kFpd86J8PLsC&pg ''The Pre-socratic Philosophers'']. Cambridge University Press. s. 144</ref>