Redigerer Arkeikum (avsnitt)

===Atmosfæren===
Smeltingen og krystalliseringen i arkeikum skapte gassutblåsninger, vanndamp og [[Vulkan|vulkansk aktivitet]] som bidro til jordas ur[[atmosfære]]. Den ble fylt med [[helium]] og [[hydrogen]] som ble avgitt fra jorden, men hovedbestanden i uratmosfæren var [[svovel]]. Man har tradisjonelt antatt at atmosfæren var ytterst livsfiendtlig i første halvdel av arkeikum, uten [[oksygen]] eller [[ozon]], men med mer [[svovel]] enn i dag og preget av stadige, sterke [[tordenvær]]. De første organismene - [[prokaryoter]] - utviklet seg på denne tiden og «pustet» trolig svovel i stedet for oksygen. Denne typen liv kan ha utviklet seg tilpasset den første, svovelholdige atmosfæren. men det fremmes også teorier om at atmosfæren hele tiden har hatt oksygen, siden tidlig arkeikum.<ref>Harry Clemmey og Nick Badham, [http://mr.crossref.org/iPage/?doi=10.1130%2F0091-7613%281982%2910%3C141%3AOITPAA%3E2.0.CO%3B2 «Oxygen in the Precambrian Atmosphere»], i ''Geology'' nr 10 (3), 1982, side 141–146</ref>

For 3,8 milliarder år siden ble jorden (og månen) antatt utsatt for et nytt, kraftig meteoritt-bombardement som sammen med [[solvind]] rev bort den første atmosfæren. Bombardementet skapte intens varmeutvikling og vulkanisme, som nok en gang frigjorde [[nitrogen]], [[karbondioksid]] og [[vann]]damp. Disse elementene ble nå nedbrutt av [[ultrafiolett lys]] fra sola og omdannet til [[hydrogen]], [[oksygen]] og [[ozon]] i en relativt oksygenfattig, ny atmosfære.<ref>Angeles Gavira og Peter Frances (red), ''Rocks and Minerals'', Dorling Kindersley / Smithsonian Institution, 2005, utgave 2008, side 15.</ref> Vanndampen kondenserte og dannet [[hav]]ene for kanskje 4 milliarder år siden, godt hjulpet av is og flytende vann fra asteroider, [[protoplanet]]er, [[komet]]er og [[transneptunske objekt]]. Til tross for at solen utstrålte om lag 30&nbsp;% mindre [[Solluminositet|energi]] enn den gjør i dag, viser forskning at havene forble flytende, en selvmotsigelse formulert i [[den svake sols paradoks]]. En kombinasjon av [[drivhusgass]]er og økt [[solaktivitet]] bidro til økning av jordens overflatetemperatur, og forhindret at havene frøs over. Utviklingen av liv i havene etter relativt kort tid, avga oksygen som lagret seg i den nye atmosfæren.