Redigerer Arkadia (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Lousios River.jpg|thumb|Elven Lousios]]
Ettersom Arkadia ligger fjernt og høyt oppe i fjellene har området vært et egnet sted for politiske og kulturelle flyktninger som har søkt ly. Da [[Dorisk gresk|greske doriske dialekter]] ble spredt på Peloponnes i løpet av [[de mørke århundrer i Hellas]], synes det som om eldre språk overlevde i Arkadia, og utgjorde da en [[arkadokypriotisk gresk|arkadisk-kypriotisk gruppe]] innenfor de greske språk. Historikeren [[Herodot]]os forteller at innbyggerne av Arkadia var [[pelasgere]], hvilket var den greske betegnelsen av det antatte «innfødte» befolkningen i [[oldtidens Hellas]] som bodde i landet før grekerne skal ha innvandret.<ref>Herodotos I, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126%3Abook%3D1%3Achapter%3D57 56–57]</ref> Mens Herodotos synes å ha oppfattet ideen om at pelasgere ikke var grekere som usannsynlig, er det klart at arkadierne ble betraktet som de opprinnelige beboerne av regoionen.<ref>Herodotos [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0126:book=8:chapter=73&highlight=peloponnese VIII, 73]</ref>

Arkadia er en av regionene som ble beskrevet i «skipskatalogen» i [[Homer]]s ''[[Iliaden]]''.<ref>Homer; ''Iliaden'' [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0134%3Abook%3D2%3Acard%3D581 II, 603–611]</ref> Arkadia, den moderne regional enheten i Hellas med samme navn som oldtidens Arkadia, utgjør et langt større område.

=== Antikken ===
Fra 500-tallet f.Kr. dominerte bystaten [[Sparta]] hele Peloponnes, og tvang naboene, inkludert Arkadia, til å bli medlem av [[det peloponnesiske forbund]] og kjempe i Spartas kriger. Spartas militære dominans som gjorde det mulig å ha en slik ledende posisjon endte brått i 371 f.Kr. da [[Epaminondas]] og hans [[Theben (Hellas)|thebanske]] hær beseiret en spartanske hær i [[slaget ved Leuktra]]. I kjølvannet av Spartas nederlag ble [[det arkadiske forbund]] opprettet som kombinerte de ulike bystatene i Arkadia til en føderal sammenslutning. Etter opprettelsen av forbundet, tok det en aktiv rolle i politikken på Peloponnes.

I 362 f.Kr. ble spørsmålet om man skulle fortsette som en alliert av Theben eller ikke, så pressende at forbundet ble delt. Byene i forbundet endte derfor opp med å kjempe på ulike sider i [[Slaget ved Mantineia (362 f.Kr.)|slaget ved Mantineia]]. Etter slaget og etter at Thebens hegemoni var over, minsket innflytelsen til det arkadiske forbundet. Selv om det aldri fikk tilbake dets tidligere posisjon, fortsatte det å eksistere i årene etter 362 f.Kr. Ulike indikasjoner at forbundet varte fram til 200-tallet f.Kr. Datoen for dets endelige oppløsning er usikker, men det var i alle fall forsvunnet ved 230-tallet f.Kr. da de arkadiske byene gikk inn i [[det akhaiske forbund]].<ref>Roy, James: «Arcadian League» i: ''[[The Oxford Classical Dictionary]]''</ref>

=== Middelalderen ===
[[Fil:Nicolas Poussin - Et in Arcadia ego (deuxième version).jpg|thumb|''[[Et in Arcadia ego|Les Bergers d’Arcadie]]'' av [[Nicolas Poussin]].]]
Etter sammenbruddet av Romerriket i vest, ble Arkadia en del av det gresktalende bysantinske riket i øst. Arkadia forble et vakkert, ensomt område, og dets innbyggere ble velkjent som hyrder som førte et enkelt, pastoralt, men lykkelig liv. Denne forestillingen økte i en slik grad at Arkadia ble referert til som et fantasifullt, utopisk og idyllisk paradis, udødeliggjort av [[Vergil]]s ''Eclogues'' (også kalt for ''Bucolica''), og senere av [[Jacopo Sannazaro]] i hans pastorale mesterverk ''Arcadia'' (1504). Fra [[renessansen]] ble «Arkadia» ble langt mer enn en geografisk lokalisering, men et litterært og kunstnerisk henvisning, synonymt for det gode liv og en [[gullalder]].

Den [[latin]]ske frasen ''[[Et in Arcadia ego]]'' som vanligvis tolkes til å bety «også i Arkadia (er) jeg». Det er et eksempel på ''[[memento mori]]'', en påminnelse om at man skal dø, en advarende påminnelse om en forbigående og forgjengelig verden, og dødens uunngåelighet. Frasen er oftest assosiert med [[Nicolas Poussin]]s maleri fra [[1647]], ''De arkadiske hyrder''. I maleriet opptrer frasen som en inskripsjon på gravstein oppdaget av ungdommer i antikke klær.

Etter det katastrofale [[fjerde korstog]] hvor Det bysantinske rike gikk i oppløsning etter at vestlige [[korsfarer]]e angrep og plyndret [[Konstantinopel]], ble Arkadia til sist en del av [[fyrstedømmet Akhaia]]. Området ble progressivt gjenerobret av bysantinske grekere fra [[despotatet Morea]] fra [[1260-tallet]] og framover, en prosess som varte fram til midten av [[1300-tallet]]. Regionen falt i hendene på [[Det osmanske rike|osmanske tyrkere]] i [[1460]], en makt med en annen religion, og med unntaket av en periode med [[Republikken Venezia|venetiansk styre]] i [[1687]]–[[1715]], forble området underlagt den tyrkiske undertrykkelsen fram til opprøret og frigjøringen i 1821.

=== Moderne tid ===
[[Fil:Fall of Tripolis.jpg|thumb|Kommandant Panagiotis Kephalas reiser hever det greske flagget i Tripoli (Tripolitsa), hovedstaden i Arkadia, etter vellykket beleiring mot tyrkerne.]]
Arkadia var et av sentrene i [[den greske uavhengighetskrigen]] og var seirende i deres slag, et av dem i [[Tripoli]]. Etter en seierrik uavhengighetskrig, ble Arkadia endelig en del av et fritt [[Hellas]]. Deretter fikk området en økonomisk vekst og opplevde liten utvandring sammenlignet med andre greske områder.

På [[1900-tallet]] fikk derimot Arkadia omfattende tap av befolkning grunnet utvandring, hovedsakelig til [[Nord-Amerika|Nord-]] og [[Sør-Amerika]]. Mange av landsbyene mistet halvparten av befolkningen, og det var frykt for at de ville bli helt forlatt. Arkadia fikk en mindre befolkning enn [[Korinthia]]. Demografer forventet at befolkningen ville halveres mellom 1951 og ut århundret. Per 2011 bor det rundt 87 000 mennesker i Arkadia.

Et meget stort jordskjelv som målte 5,9 på [[Richters skala]] rystet [[Megalopolis]] og området rundt i 1965. Et stort antall bygninger ble ødelagt og etterlot befolkningen husløse. I løpet av et antall år ble bygningene bygd opp igjen anti-seismisitet. I [[1967]] begynte byggingen av [[Megalopolis kullkraftverk]] som ble operativt fra og med [[1970]], og skaffet overskuddskraft for sørlige Hellas. Et gruveområde sør for kraftstasjonen er det største gruveområdet på hele halvøya.

I juli og august [[2007]] førte en omfattende [[skogbrann]] til store skader i Arkadia, hovedsakelig i fjellene.<ref>[http://www.ecotourism-greece.com/tourism/destinations/arkadia «Arkadia»] {{Wayback|url=http://www.ecotourism-greece.com/tourism/destinations/arkadia |date=20131220230129 }}, ''EcoTurism''</ref>

I [[2008]] foreslo klassisisten [[Christos Mergoupis]] teorien at de [[Mumie|mumifiserte]] levningene av [[Aleksander den store]] (ikke hans faktisk grav) kunne være lokalisert i Gortynia-Arkadia. Siden 2008 har det vært gjort undersøkelser i området. Denne forskningen ble først nevnt av CNN International i mai 2008.<ref>[http://ireport.cnn.com/docs/DOC-24455 «Alexander the Great New Research: Are His Mummified Remains In Gortynia-Arkadia, Greece?»]. ''Ireport CNN''. 20. mai 2008</ref><ref>[http://ireport.cnn.com/docs/DOC-2018 «Alexander the Great Discovery-New Important Research Conducted in Greece»]. ''Ireport CNN''. 22. februar 2008</ref>