Redigerer Aristofanes (avsnitt)

== Bibliografi ==
[[Fil:Aristophanes - Project Gutenberg eText 12788.png|thumb|200px|Aristofanes avbildes ofte med kraftig hår, men han var muligens skallet.]]
Aristofanes skal til sammen ha forfattet 44 stykker, hvorav 11 komedier er bevart. 

*''Akharnerne'' (oppført 425 f.Kr.)
:Priser fredens fordeler og landlivets behag i motsetning til den rådende krigstilstanden på denne tiden og det bråkete livet i byen.

*''Ridderne'' (424 f.Kr.)
:Et politisk tendensstykke, fylt av de bitreste [[skjellsord]] mot den mektige demagogen [[Kleon]] som også henges ut i stykket ''Vepsene''. 

*''Skyene'' (423 f.Kr.)
:Refser samtidens retning innen filosofien, spesielt angriper Aristofanes [[Sokrates]], som lar framstå som [[sofist]]enes representant. Stykket er trolig hovedgrunnen til oppfatningen av Sokrates som [[sofist]]. 
:Oversatt til norsk av K. Kleve i [[1977]].

*''Vepsene'' (422 f.Kr.)
:Håner den økende prosesslysten som er i ferd med å ta over i Athen. Den fæle gamle Filokleon («Venne-Kleon») har en sønn, Bdelycleon («Ekle-Kleon»), som steller i stand en rettssak hjemme hos faren sin. Men ettersom den første rettssaken er så latterlig - hjemmets hund anklages for å ha stjålet en ost - kureres Filokleon for sin interesse for rettsvesenet og tar til å drikke. Stykket er egentlig ment som en kritikk av politikeren [[Kleon]]s utnyttelse av Athens system med store, offentlig subsidierte [[jury]]er.<ref>[https://www.britannica.com/topic/Wasps-play-by-Aristophanes ''Wasps, Britannica]</ref> Den eneste komedien [[Jean Racine]] skrev, ''Les plaideurs'' («de prosesslystne») fra 1668, er delvis basert på ''Vepsene'', som en elegant satire over samtidens franske rettsvesen.<Ref>[[Lennart Breitholtz]]: ''Epoker og diktere'' (s. 348), Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1979, ISBN 82-05-11663-6</ref> 

*''Freden'' (421 f.Kr.)
:Har en viss likhet med ''Akharnerne'', gir uttrykk for at hele folket behøver en etterlengtet fred. Stykket ble oppført rett før [[Nikias-freden]]. 

*''[[Fuglene (drama)|Fuglene]]'' (414 f.Kr.)
:Aristofanes mest fullendte verk, tegner et bilde av en fuglestat grunnlagt i skyene (''nefelokokkygia'': «sky-fugleborg»). En harmløst parodierende satire over athenernes politiske lettroenhet og tendens til å innlate seg i vidløftige og eventyrlige foretak. Stemningen er høyere og gladere enn i noen av hans andre stykker, ingen andre steder har skaldens rike fantasi tatt en friere flukt. 
:Oversatt til norsk av F.L. Vibe i [[1856]].

*''[[Lysistrata]]'' (411 f.Kr.)
:I motsetning til ''Fuglene'' er dette stykket forfattet under de mest bekymringsfulle politiske forhold. Lysistrata ble skrevet under den peloponnesiske krig mellom Athen og [[Sparta]] og presenterar et [[Pasifisme|pasifistisk]] tema på komisk vis: kvinnene i de to statene nekter ektemennene sex fram til de slutter krigingen. Dette stykket har siden blitt illustrert av [[Pablo Picasso]] og er i dag trolig det mest kjente av stykkene til Aristofanes.
:Norsk bearbeidelse av [[Gunnar Larsen]] i [[1933]] og [[Bjørn Endreson]] i  [[1977]].

*''Kvinnene ved thesmoforiefesten'' (411 f.Kr.)
:Et rikt intrigestykke med overraskende vendinger. Stykket er nærmest rettet mot [[Evripides]] og hans skaldskap, hvor sedeligheten og fordervelsen blant Athens kvinnelige befolkning ettertrykkelig refses.

*''[[Froskene (Aristofanes)|Froskene]]'' (405 f.Kr.)
:Den første litteraturkritiske komedie, berører [[litteraturkritikk]]ens område enda mer enn det foregående stykket. Også her er Evripides mål for hån, mens [[Aiskhylos]] hylles som tragediens store mester. [[Sofokles]]’ berømmelse nevnes også i stykket.
:Oversatt til norsk av [[Fredrik Gjertsen]] i [[1895]] og Robert Emil Berge i [[2016]]

*''[[Kvinnene i folkeforsamlingen]]'' (ca. 392 f.Kr.)
:Gjenopptar grunntanken i ''Lysistrata'', der kvinnene tar over politikken.

*''[[Plutos (komedie)|Rikdommen]]'' (Plutos) (388 f.Kr.)
:Fremstiller hvordan rikdommens gud gjennom sin blindhet har falt i hendene på dårlige mennesker og derigjennom selv har blitt utsatt for mye ubehag. Han får etter hvert tilbake synet og blir i stand til å gi ut sine gaver på en mer tilfredsstillende måte. Dette stykket har et allmennmenneskelig tema, og er ikke knyttet mot noen spesiell tidsepoke eller persongalleri. 

Athens nederlag i den peloponnesiske krig i år [[404 f.Kr.]] førte til at komedien ble mindre politisk og fantastisk. Aristofanes’ to siste stykker, ''Kvinnene i folkeforsamlingen'' og ''Rikdommen'' viser en reduksjon i poetisk kraft. ''Rikdommen'' har i tillegg tema og komposisjon som danner overgang mellom ''den eldre komedien'' og ''mellom-komedien''. Aristofanes har likevel satt spor etter seg hos ettertidens forfattere. Både den greske komediedikteren [[Menander]] og den [[Romerriket|romerske]] [[Terents|Terentius]] (og gjennom ham den [[Frankrike|franske]] [[Molière]]) bærer preg av inspirasjon fra Aristofanes når det gjelder innhold. De er likevel forskjellige i formen, deres komedier blir en mer pyntelig og privat form for lystspill. Som satiriker har Aristofanes også hatt stor betydning for forfattere som [[Erasmus]], [[Thomas More]] og [[Rabelais]].