Redigerer
Aristippos fra Kyrene
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Filosofi == [[Fil:Cyrene4.jpg|thumb|left|Ruiner i dagens Kyrene]] [[Fil:Aristippus in Thomas Stanley History of Philosophy.jpg|thumb|Aristippos, engelsk illustrasjon i Thomas Stanleys ''The history of philosophy'' (1655)]] De anekdoter som er fortalt om ham (særlig Diogenes Laertios har gitt mange)<ref>Diogenes Laertios, ii. 65 ff.</ref> er det ingen av dem som gir inntrykk av en person som var kun underlagt sine lidenskaper, men heller en som tok stolthet i å trekke glede fra alle omstendigheter av alle slag, og som kontrollerte fordeler og ulemper av alle former. Det er illustrert og bekreftet av to utsagn av [[Quintus Horatius Flaccus|Horatius]] at for å observere læren til Aristippos er «å bestrebe seg til å tilpasse omstendighetene til meg selv, ikke meg selv til omstendighetene»<ref>Horatius, i. 17. 23.</ref> og at «enhver beskaffenhet i lievet, hver stasjon og omstendighet la seg yndefullt på ham». Således da han ble bebreidet for sin kjærlighet til legemlig nytelse, svarte han at «det er ikke avholdenhet fra behag som er mest, men å beherske dem uten å bli verre.»<ref>Diogenes Laertios, ii. 75</ref> Da Dionysios, den ene eller den andre, ble provosert av en del av hans bemerkninger, beordret ham til å ta det laveste setet ved bordet, svarte han: «Du ønsker å beære dette setet.»<ref>Diogenes Laertios, ii. 73</ref> Hvorvidt han var fange hos satrapen Artafernes, grovt fornærmet og faktisk også spyttet på av tyrannen, kunne nyte gledene ved et festmåltid eller rakket ned på for sin troløshet for Sokrates av sine medstudenter, beholdt han den samme kjølige ro. Han står fram som fornærmende for [[Xenofon]] og [[Platon]], slik han er framstilt i førstnevntes dialog ''Memorabilia'', hvor han holdt en posisjon i en diskusjon mot Sokrates som forsvarte overdådig og vellystig behag, og fra sistnevntes dialog ''[[Faidon]]'' hvor han var fraværende ved Sokrates' død, skjønt han var kun i [[Egina]], 200 [[stadion (måleenhet)|''stadia'']] fra Athen, noe som uten tvil nevnt som en bebreidelse.<ref>Det kan nevnes at heller ikke Platon var tilstede da det ble sagt at «han var syk».</ref> [[Aristoteles]] kaller Aristippos for [[Sofistene|sofist]],<ref>Aristoteles: ''Metafysikken'', ii. 2.</ref> antagelig heller for at han tok penger for sin undervisning enn for å tilhøre sofistisk filosofi. Aristoteles bemerket også en fortelling hvor Platon snakket til Aristippos med overdreven heftighet og at Aristippos svarte med kjølig ro.<ref>Aristoteles: ''Retorikken'', ii. 23.</ref> Aristippos overførte sin lære til sin datter [[Arete av Kyrene|Arete]], som deretter lærte opp og videreførte den til sin sønn [[Aristippos den yngre]] som det er sagt hadde redusert den til et system. I sin etikk var [[Epikur]]os påvirket av Aristippos, og utviklet som ham en konsekvent [[hedonisme]].<ref>Næss, Arne (1976): ''Filosofiens historie. Fra oldtid til renessanse'' '''I'''. Universitetsforlaget. 5. utg. s. 226.</ref> Også den samtidige [[Hegesias]], også fra Kyrene, inntok den samme konsekvente hedoisme, men med tillegget at en tilstand av lykke, i betydningen konstant lystbetont tilstand, er i praksis umulig å oppnå, det vil si [[eudaimonisme|eduaimonistisk pessimisme]].<ref name="Arne211"/> [[Diogenes Laertios]] har på autoriteten til [[Sotion]] og [[Panaitios]] oppgitt en liste av bøker hvor forfatterskapet er tilskrevet Aristippos, skjønt han sier også at ifølge [[Sosikrates av Rhodos]] skrev han ingenting.<ref>Diogenes Laertios, ii. 83-5</ref> En del brev som har blitt tilskrevet ham er blitt fastslått som forfalskninger.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon