Redigerer Argumentasjon (avsnitt)

== Argumentasjon som språkhandling ==
Dersom man ser argumentasjon i lys av pragmatikk, slik [[pragma-dialektikk]]en gjør, vil da argumentasjon utgjøre en kompleks språkhandling med dobbel illokusjonær kraft fordi den både fungerer som argumentasjon og som en påstand, et spørsmål, et forslag eller lignende. I motsetning til vanlige språkhandlinger består argumentasjon nødvendigvis av mer enn én proposisjon, der den ene ofte er utelatt (se eksempel under). Et tredje moment er at språkhandlingen ''argumentasjon'' alltid er knyttet til en annen språkhandling som fungerer som et standpunkt. Den (ønskede) perlokusjonære effekten av argumentasjon er at den andre parten aksepterer standpunktet, og med andre ord er overbevist. (Se også [[Talehandling]])<ref>Eemeren, & Grootendorst (1987): ''The Study of Argumentation from a Speech act Perspective'', ss. 154</ref>

Ta et enkelt eksempel som «Du kommer til å bli dårlig, for du spiste bedervet fisk». Dette kan rekonstrueres som:

''(Standpunkt)'' «Du kommer til å bli dårlig», ''(Argument)'' «Du spiste bedervet fisk». Disse to [[premiss]]ene holder imidlertid ikke for å utgjøre en fullstendig argumentasjon. Vi tilfører den nødvendige andre proposisjonen: ''(Implisitt premiss)'' Bedervet fisk gjør deg dårlig.

Et argument som dette utgjør den enkleste formen for argumentasjon. I praksis vil vi ofte presentere flere argumenter for en sak og knytte dem sammen på forskjellige måter, der et førstenivåargument blir et understandpunkt for videre argumentasjon. I eksempelet over kan argumentet for eksempel understøttes videre av «Den luktet råttent», dersom det betviles at fisken faktisk var bedervet.