Redigerer Ardenneroffensiven (avsnitt)

=== Tysk planlegging ===
{{Tekstboks
|overskrift=Stillinger, panser og soldater
|De amerikanske styrkene i [[Ardennene]] ventet ikke noe angrep, og hadde derfor i liten grad forberedt sine stillinger. De hadde ikke lagt ut piggtråd, minefeller eller etablert dype bunkere. De hadde heller ikke forberedt sprengning av broer for å hindre tysk fremrykking. Selv skyttergroper for infanteristene manglet, og var vanskelig å grave da det tyske angrepet var i gang, grunnet frost i bakken.<ref>Hastings 2008, s. 307–308</ref>

Mens de tyske panserstyrkene stort sett rykket raskt frem under offensiven, var det tyske infanteriets hastighet merkbart dårligere. Det ledet til et stort gap mellom panser og infanteri, og bidro ifølge den britiske journalisten og historikeren Max Hastings vesentlig til det tyske nederlaget.<ref>Hastings 2008, s. 311, 325</ref>}}

Hitler hadde oversikt over den kritiske tyske situasjonen, men følte at det var mulig å organisere et effektivt forsvar av Tyskland hvis styrkene bare kjempet på én front. Da Arnhem-operasjonen slo feil, samtidig som operasjon Bagration ble stoppet og sovjeternes fremrykning i [[Ungarn]] var langsom og ujevn, var de tyske styrkene mindre presset. Det ble klart at hvis det noensinne skulle bli snakk om å angripe igjen, så var tiden inne. I den tilstanden tyske styrker befant seg, var det ikke snakk om å gå til offensiv mot de massive sovjetiske arméene. Flere planer ble utarbeidet, men de munnet alle ut i liten strategisk gevinst. Selv om tyskerne skulle klare å omringe og tilintetgjøre hele sovjetiske arméer ville det gi dem lite, fordi Sovjetunionen hadde enorme reserver å sette inn for de tap de måtte lide. Det var heller ikke noe å hente ved et motangrep i Italia.<ref name="Beevor_2015_105–108">Beevor 2015, s. 105–108</ref>

I vest var mulighetene mer lovende. De vestallierte hadde problemer med forsyningene, og dette hadde konsekvenser for tempoet i vestallierte operasjoner. Erobringen av Antwerpen var et kupp, men havnen kunne ikke brukes på flere måneder grunnet tyske styrker ved innløpet. De vestallierte styrkene var strukket ut fra sør i Frankrike til midt i Nederland, med flere dårlig forsvarte områder langs fronten. Et vellykket angrep kunne binde opp styrkene deres i lengre tid. Den 16. september 1944 skisserte den tyske diktatoren Adolf Hitler et klassisk [[Blitzkrieg]]-angrep gjennom de dårlig forsvarte [[Ardennene]]. Tanken var å rykke frem mellom de britiske og amerikanske styrkene, gjenerobre Antwerpen og fremkalle en ny [[evakueringen fra Dunkerque|evakuering fra Dunkerque]].<ref name="Beevor2015_47"/> Hvis Antwerpen ble tatt, ville fire vestallierte arméer være avskåret, uten forsyninger bak tyske linjer. Hitler mente dette ville gi ham frihet til å konsentrere seg om østfronten.<ref name="Beevor_2015_105–108"/>