Redigerer Ardasjir I av Persia (avsnitt)

=== Bakgrunn ===
[[Fil:Ardeshir Babakan and Ahuramazda Photo From Sahand Ace.jpg|thumb|left|Ardasjir I mottar kongeverdighetens ring fra [[Ahura Mazda]] ved [[Naqsh-e Rajab]].]]
De ulike kildene om detaljene for Ardasjirs tidligste liv er ikke fullstendig samstemte. I henhold til den senere muslimske lærde [[Al-Tabari]] var Ardasjir født i en persisk adelsfamilie i Tiruda, en landsby ved [[Estakhr]].<ref name="Wiesehöfer">Wiesehöfer, Joseph (15. desember 1986): [http://www.iranicaonline.org/articles/ardasir-i «Ardašīr I i. History»] i: ''Encyclopaedia Iranica''</ref> Hans bestefar [[Sasan]] er beskrevet som en prest ved et ildtempel kalt for [[Anahita|«Anahitas ild»]] i Estakhr. Bestemoren til Ardasjir var en etterkommer av den adelige familien Bazrangi.<ref>Bāzrangī (også nevnt som Bazrangid eller Badhrangid) er et bevitnet familienavn på et dynasti av småkonger i sørvestlige Iran. Det er også navn på geografiske distrikter.</ref> Hans far het [[Papak]], en sønn av Sasan. Imidlertid nevner [[Ka'ba-ye Zartosht]] ikke Sasan som Papaks far, men isteden navngir ham som herren. I henhold til en kort prosafortelling fra slutten av sasanidisk tid, ''Kar-Namag i Ardashir i Pabagan'' («Boken om dådene til Ardasjir, sønn av Papak»), som senere er opptatt og bekreftet i det poetiske verket ''[[Shahname]]'' rundt år 1000, giftet Sasan seg med datteren til Papak etter at sistnevnte «oppdaget» at Sasan tilfeldigvis hadde en kongelig avstamming til [[Akamenide-dynastiet]].

I henhold til den nevnte ''Kar-Namag'', boken om Ardasjirs dåder, var Ardasjir en «kurder». Dette er problematisk av flere grunner. ''Kar-Namag'' er blitt kraftig redigert av senere muslimske redaktører som særlig har utelatt henvisninger til [[zoroastrisme]]n, den rådende religionen da boken ble skrevet.<ref>Boyce, Mary: [https://archive.org/stream/MiddlePersianLiterature1968/Boyce1968MiddlePersianLiterature_djvu.txt «Middle Persian Literature»] i: ''Handbuch Der Orientalistik'' – I. Abt., IV. bind 2, s. 60. Sitat: «This is a short prose work, simple in style, probably written in Pars towards the end of the Sasanian period. It too was evidently the work of priests, and a comparison of it with Firdausi's rendering shows how effectively Zoroastrian elements were obliterated in the Muslim redaction. The Kârnâmag contains some historical details; but its generally romantic character has been explained as due to contamination with legends of Cyrus the Great, still current then in Pars.»</ref> Teksten forteller Ardasjir bekjempet kurderne og deres leder Madig. Etter først å ha lidt nederlag greide Ardasjir å undertrykke kurderne. I den samme teksten fortelles det om brev som Ardasjir mottok fra sin fiende Ardavan V, og han er her selv referert til som kurder.

Betegnelsen «kurder» dukket først opp i [[arabisk]]e kilder på [[600-tallet]], lenge etter både Ardasjir og ''Kar-Namag''.<ref>Bruinessen, Martin van (1989): [http://www.let.uu.nl/~Martin.vanBruinessen/personal/publications/Bruinessen_Ethnic_identity_Kurds.pdf «The ethnic identity of the Kurds»] {{Wayback|url=http://www.let.uu.nl/~Martin.vanBruinessen/personal/publications/Bruinessen_Ethnic_identity_Kurds.pdf |date=20151015152331 }} (PDF) i: Andrews, Peter Alford, red.: ''Ethnic groups in the Republic of Turkey'', Beihefte zum Tübinger Atlas des Vorderen Orients, Reihe B, Nr.60. Wiesbaden: Dr. Ludwich Reichert, , s. 613–21. sitat: «The ethnic label "Kurd" is first encountered in Arabic sources from the first centuries of the Islamic era; it seemed to refer to a specific variety of pastoral nomadism, and possibly to a set of political units, rather than to a linguistic group.»</ref> «Kurder» i sammenheng med Ardasjir, i den grad den i det hele tatt er historisk riktig, er i beste fall en sosial betegnelse som henviser til iranske [[nomade]]r, og ikke en konkret [[Etnisitet|etnisk]] gruppe som vi i dag kaller [[kurdere]].<ref>Limbert, J. (1968): «The Origins and Appearance of the Kurds in Pre-Islamic Iran» i: ''Iranian Studies'', '''1'''.2: s. 41-51.</ref><ref>Asatrian, G. (2009): «Prolegemona to the Study of Kurds» i: ''Iran and the Caucasus'', '''13'''.1: s. 1-58.</ref>

Den iranske historikeren Touraj Daryaee har uttalt at ''[[Bundahisjn]]'', en zoroastrisk tekst fra 700-/800-tallet, er en bedre kilde for Ardasjirs familie og bakgrunn ettersom det ikke var en hofftekst og «tilpasset verdenssynet til den sene sassaniske verden».<ref name="Daryaee">Daryaee, Touraj (2010): [http://www.tourajdaryaee.com/wp-content/uploads/docs/daryaee-article-ardeshir-sasanian-rise-power.pdf «Ardaxšīr and the Sasanians’ Rise to Power»] {{Wayback|url=http://www.tourajdaryaee.com/wp-content/uploads/docs/daryaee-article-ardeshir-sasanian-rise-power.pdf |date=20160304133411 }} (PDF) i: ''Anabasis'' 1, ''Studia Classica Et Orientalia''</ref> I henhold til denne teksten hadde Sasan en datter som var sønn av en bestemt Weh-afrid. Daryaee hevder også at Sasan ikke var en innfødt av Fars, men iransk utlending fra enten øst eller vest.<ref name="Daryaee" />