Redigerer Arbil (avsnitt)

== Historie ==

=== Forhistorie ===
Arbil er en av de eldste byene i verden. Den har en dokumentert bosetting fra før [[6000 f.Kr.]] I [[Ur-III-tiden]] het byen '''Urbilum''', i [[gammelbabylonsk]] tid var det '''Urbel''', mens [[assyrerne]] brukte navnet '''Arbail.'''<ref>H. F. Russell: «Shalmaneser’s campaign to Urartu in 856 B.C. and the historical geography of Eastern Anatolia according to the Assyrian sources». I: ''Anatolian Studies'' 34, 1984, s. 171–201.</ref>

Det [[arameisk]]e navnet ''Arbile'' betyr «fire guder» fra den semittiske roten «arba» (4) og «ile» (gud). I løpet av tiden under [[Assyria]] ble den kjent som ''Arbela'' og var et viktig religiøst senter for kulten rundt gudinnen [[Ishtar]].{{Tr}}

Allerede på [[Aššur-reš-iši I]]s tid var byen mål for assyriske felttog.{{Tr}}

Da Arbil var under [[Media (land)|medisk]] herredømme, flyttet [[Kyaxares I]] hit [[sagartiere|sagartierstammer]] fra [[Zagrosfjellene]].{{Tr}}

=== Persisk styre ===
[[Fil:Mud-brick stamped with the name of king Ur-Nammu. Nippur was written in Arabic; therefore, this brick might well have been found in Nippur. Erbil Civilization Museum, Iraq.jpg|miniatyr|Slamstein med navn av kong Ur-Nammu funnet i Arbil.  Han var en [[Sumer|sumerisk]] hersker som regjerte cirka 2112 f.Kr. (Arbil Museum, Irak).]]
Arbil var en del av [[Det persiske rike]] i mange århundrer. Mederen [[Phraortes]] ledet et opprør mot [[Dareios I]], men Dareios slo ned opprøret i 521 f.Kr. og lot denne seieren fastholde for ettertiden i [[Behistun-innskriften]].{{Tr}}

Byens navn blir noen ganger knyttet til slaget [[1. oktober]] [[331 f.Kr.]] som ble utkjempet mellom [[Aleksander den store]] og [[Dareios III]] av Persia ved [[Gaugamela]] 100 km unna. Det endte med et katastrofalt tap for de persiske styrkene og Persia ble absorbert i Aleksanders kortvarige imperium.{{Tr}}

Etter at Alexanders rike brøt sammen ble området innlemmet i [[Partia]]. Senere ble Arbil styrt av [[Sassanide-dynastiet|sassanidene]], og forble i mange århundrer en del av det persiske imperiet.{{Tr}}

Arbil var et viktig senter for assyrisk kristendom, med mange kirker og katedraler. Kristendommens rolle ble sterkt redusert etter at byen ble erobret av [[Timur Lenk]] i 1397.{{Tr}}

I middelalderen ble Arbil etter tur styrt av [[umajjadene]], [[abbasidene]], [[buwayhidene]] og [[seldsjukkene]]. Under [[atabeg]]ene i Arbil (1131–1232) var byen hovedstad i en [[turkmener|turkmensk]] stat, senere kom fler arabiske og tyrkiske dynastier.{{Tr}}

=== Osmaner og briter ===
[[Fil:Erbil Bazaar 2.jpg|miniatyr|Restaurert tak detalje fra Kaysari (Ottomansk periode)]]
Arbil var en del av Det osmanske rikets Mosul Vilayat fram til første verdenskrig, da regionen ble erobret av britiske styrker. Tyrkia gjorde krav på området, men det ble i 1926 innlemmet i det britiske protektoratet Irak. Befolkningen motsatte seg å bli innlemmet i en arabisk stat, og byen ble et senter for den kurdiske motstanden mot britene og seinere mot de arabiske regimene i Bagdad.{{Tr}}

=== Kurdisk selvstyre ===
Etter at forhandlingene med [[Mustafa Barzani]], leder for [[KDP]], og [[Saddam Hussein]] som generalsekretær for [[Baath-partiet]], brøt sammen, ble Arbil i 1970 ensidig utropt av Baatpartiet til administrasjonsenter for en [[Kurdistan (Irak)|kurdisk autonom region]], og det ble opprettet et kurdisk parlament med sete i byen.{{Tr}} Dette ble i praksis kontrollert av Saddam Hussein inntil det kurdiske opprøret på slutten av [[gulfkrigen]] i [[1991]].{{Tr}}

Det ble avholdt frie valg i 2002 etter at Saddam Hussein trakk sine styrker ut av tre kurdiske provinser i kjølvannet av [[den første gulfkrigen]].{{Tr}} Parlamentet sluttet å fungere i midten av [[1990-årene]] da kamper brøt ut mellom de to kurdiske hovedfraksjonene, [[Kurdistans Demokratiske  Parti|Kurdistans demokratiske parti]] (KDP) og [[Kurdistans patriotiske union]] (PUK).{{Tr}} Byen ble erobret av KDP i [[1996]] med assistanse av Saddam Hussein. PUK opprettet deretter en parallell administrasjon i byen [[Suleimania]] lenger øst.{{Tr}}

Fra januar 2006 er de to administrasjonene igjen forent, slik at det kurdiske parlamentet i Arbil bare har én kurdisk regjering å forholde seg til.{{Tr}}

=== Dagens situasjon ===
I oktober 2017, stemte kurderne i Irak ja for uavhengighet, men irakiske myndigheter har ikke godtatt som ble utviklet til konflikt mellom Kurdistans myndigheter og Irakiske myndigheter.<ref>{{Kilde avis|tittel=– Stor fare for krig nå|avis=Klassekampen|url=http://www.klassekampen.no/article/20171016/ARTICLE/171019967|besøksdato=2018-03-03}}</ref>