Redigerer Apple (avsnitt)

=== 1976–1980: De første årene ===
Apple Computers ble grunnlagt 1. april 1976 av [[Steve Jobs]], [[Steve Wozniak]], og [[Ronald Wayne]],<ref name="AppleConf">{{Kilde bok
  | ref=
  | forfatter= Ronald W. Linzmayer
  | redaktør=
  | utgivelsesår= 1999
  | artikkel=
  | tittel= Apple Confidential: The Real Story of Apple Computer, Inc.
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=
  | forlag= No Starch Press
  | side=
  | isbn=
  | id=
  | språk=Engelsk
  | kommentar=
  | url=http://extras.denverpost.com/books/chap0411h.htm
 }}</ref> for å selge byggesettet til den personlige datamaskinen [[Apple I]]. De ble håndbygd av Wozniak<ref>{{cite news|url=http://www.smh.com.au/news/laptops--desktops/wozniak-tells-his-side-of-the-story/2006/09/28/1159337270259.html |title=Apple co-founder tells his side of the story |work=Sydney Morning Herald |date= 28. september 2006|accessdate=7. oktober 2011}}</ref><ref>[http://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=6167297 A Chat with Computing Pioneer Steve Wozniak<!-- Bot generated title -->] NPR. September 29, 2006.</ref> og først vist fram offentlig i foreningen [[Homebrew Computer Club]].<ref>[[Steve Wozniak|Wozniak, Stephen]]. [http://www.atariarchives.org/deli/homebrew_and_how_the_apple.php Homebrew and How the Apple Came to Be], ''Digital Deli''. Retrieved on March 2, 2007.</ref> Apple I ble solgt som et [[hovedkort]] (med [[CPU]], [[RAM]], og en enkel tekst-basert grafikkbrikke) — mindre enn hva som i dag anses som en komplett personlig datamaskin.<ref>Kahney, Leander. [https://web.archive.org/web/20080504030138/http://www.wired.com/gadgets/mac/multimedia/2002/11/56426 Rebuilding an Apple From the Past], ''[[Wired (magazine)|Wired]]'', November 19, 2002.</ref> Apple I var i salg fra juli 1976, og hadde en pris på US$666,66, noe som tilsvarer ca. US$2700 i 2012, justert for inflasjon.<ref>{{cite news|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/technology/7091190.stm|title=BBC News: History of Technology|accessdate=19. januar 2008 | date=15. november 2007}}</ref><ref>{{cite web |url=http://staging.computerhistory.org/exhibits/highlights/apple1.shtml |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070326115844/http://staging.computerhistory.org/exhibits/highlights/apple1.shtml |archivedate=2007-03-26 |title=Computer History Museum (ComputerHistory.org) |accessdate=19. januar 2008 |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-01-19 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070326115844/http://staging.computerhistory.org/exhibits/highlights/apple1.shtml |arkivdato=2007-03-26 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://staging.computerhistory.org/exhibits/highlights/apple1.shtml |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-03-09 |arkiv-dato=2007-03-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070326115844/http://staging.computerhistory.org/exhibits/highlights/apple1.shtml |url-status=yes }}</ref><ref>[http://www.g4tv.com/gamemakers/episodes/3781/Apple_II.html Game Makers (TV Show)]: Apple II. Originally aired January 6, 2005.</ref><ref>{{cite web|url=http://www.macmothership.com/gallery/newads7/1976apple1.jpg|title=Picture of original ad featuring US666.66 price}}</ref><ref name="iWoz">[[Steve Wozniak|Wozniak, Steven]]: «[[iWoz]]», page 180. [[W. W. Norton]], 2006. ISBN 978-0-393-06143-7</ref>
[[Fil:Apple I.jpg|thumb|[[Apple I]], Apples første produkt, ble solgt som et ferdig hovedkort, men manglet tastatur, skjerm og kabinett. Eieren av denne maskinen har satt på et tastatur og et trekabinett.]]

Apple ble omdannet til et aksjeselskap 3. januar 1977<ref name="orgincpr"/> uten Wayne, som solgte sin andel i selskapet tilbake til Jobs og Wozniak for US$800. Mangemillionæren [[Mike Markkula]] bidro med viktig forretningskompetanse og startkapital på US${{formatnum:250000}} da Apple ble omgjort til aksjeselskap.<ref>{{cite journal |url=http://money.cnn.com/1998/01/06/technology/apple_chrono/ |title=Apple Chronology |accessdate=11. september 2008 |date=6. januar 1998 |work=[[Fortune (magazine)|Fortune]] |publisher=CNN |ref=harv}}</ref><ref>{{cite web |title=Apple Inc. |url=http://ca.encarta.msn.com/encyclopedia_761552652/apple_inc_.html |work=[[MSN Encarta]] |accessdate=2. mars 2007 |archiveurl=https://www.webcitation.org/5kwKWYXd1?url=http://ca.encarta.msn.com/encyclopedia_761552652/apple_inc_.html |archivedate=2009-10-31 |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-03-02 |arkivurl=https://www.webcitation.org/5kwKWYXd1?url=http://ca.encarta.msn.com/encyclopedia_761552652/apple_inc_.html |arkivdato=2009-10-31 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://ca.encarta.msn.com/encyclopedia_761552652/apple_inc_.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-03-09 |arkiv-dato=2012-11-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20121111041120/http://www.webcitation.org/query?id=1257008017205735 |url-status=yes }}</ref>

[[Apple II]] ble lansert 16. april 1977 på den første ''West Coast Computer Faire''. Den skilte seg ut fra sine største konkurrenter, [[TRS-80]] og [[Commodore PET]], fordi den var utstyrt med tegnbasert fargegrafikk og hadde en åpen arkitektur. De første modellene brukte vanlige kassettbånd for lagring, men ble erstattet ved innføringen av en 5&nbsp;1/4&nbsp;toms [[diskett]]stasjon og grensesnitt, kalt [[Disk II]].<ref>{{cite web | title=Apple II History Chapter 4 | url=http://apple2history.org/history/ah04/ | author=Steven Weyhrich| date=21. april 2002 | accessdate=18. august 2008 }}</ref>

Apple II ble valgt som plattform for det som skulle bli den første «killer app» i det profesjonelle markedet, [[regneark]]et [[VisiCalc]].<ref name="lemvc">Hormby, Thomas. [http://lowendmac.com/orchard/06/visicalc-origin-bricklin.html VisiCalc and the rise of the Apple II], ''Low End Mac'', September 22, 2006. Besøkt 10. mars 2012.</ref> VisiCalc skapte et profesjonelt marked for Apple II, og gav hjemmebrukere en tilleggsgrunn til å kjøpe en Apple II; den var kompatibel med datamaskinen som ble brukt på kontoret.<ref name="lemvc" /> Ifølge Brian Bagnall, overdrev Apple sine salgstall og var nummer tre bak Commodore og Tandy før VisiCalc kom på markedet.<ref>{{cite book |last=Bagnall |first=Brian |title= On the Edge: The Spectacular Rise and Fall of Commodore |url=https://archive.org/details/onedgespectacula0000bagn |year=2005 |publisher= Variant Press |isbn=978-0-9738649-0-8 |pages=[https://archive.org/details/onedgespectacula0000bagn/page/n122 109]–112}}</ref><ref>[http://www.jeremyreimer.com/total_share.html Personal Computer Market Share: 1975–2004]   {{Wayback|url=http://www.jeremyreimer.com/total_share.html |date=20120606003537 }} The figures show Mac higher, but that is not a single model.</ref>

På slutten av 70-tallet hadde Apple en stab med datautviklere og en produksjonslinje. Selskapet lanserte den mislykkede [[Apple III]] i mai 1980 i et forsøk på å konkurrere med [[IBM]] og [[Microsoft]] i forretningsmarkedet.<ref>Coventry, Joshua. [http://lowendmac.com/coventry/06/apple-iii-failure.html Apple III Chaos: What Happened When Apple Tried to Enter the Business Market] {{Wayback|url=http://lowendmac.com/coventry/06/apple-iii-failure.html |date=20170525082233 }}, ''Low End Mac'', September 1, 2006. Besøkt 10. mars 2012.</ref>

Jobs og flere Apple-ansatte, deriblant [[Jef Raskin]] besøkte [[Xerox PARC]] i desember 1979 for å se på [[Xerox Alto]]. Xerox ga Apple-ingeniørene tilgang til PARC i tre dager mot en opsjon på å kjøpe {{formatnum:100000}} aksjer i Apple før børsnoteringen til US$10 per aksje.<ref>{{cite web|url=http://www.fool.com/news/foth/2000/foth000918.htm|title=Fool.com: How Xerox Forfeited the PC War|work=The Motley Fool|author=Landley, Rob|date=18. september 2000|accessdate=12. august 2008|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20080723144112/http://www.fool.com/news/foth/2000/foth000918.htm|archivedate=2008-07-23|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2008-08-12|arkivurl=https://web.archive.org/web/20080723144112/http://www.fool.com/news/foth/2000/foth000918.htm|arkivdato=2008-07-23|url-status=død}}</ref> Jobs ble umiddelbart overbevist om at alle fremtidige datamaskiner ville bruke et [[grafisk brukergrensesnitt]], og utviklingen av et grafisk grensesnitt for [[Apple Lisa]] ble påbegynt.<ref>{{cite web |url=http://news.worldofapple.com/archives/2006/03/30/apple-at-30-1976-to-1986/ |title=Apple at 30&nbsp;– 1976 to 1986 |work=World of Apple |accessdate=12. august 2008 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20081020204611/http://news.worldofapple.com/archives/2006/03/30/apple-at-30-1976-to-1986/ |archivedate=2008-10-20 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-05-02 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20081020204611/http://news.worldofapple.com/archives/2006/03/30/apple-at-30-1976-to-1986/ |arkivdato=2008-10-20 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://news.worldofapple.com/archives/2006/03/30/apple-at-30-1976-to-1986/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-03-09 |arkiv-dato=2012-01-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120105030908/http://news.worldofapple.com/archives/2006/03/30/apple-at-30-1976-to-1986/ |url-status=yes }}</ref>

Da Apple ble børsnotert, fikk de inn mer kapital enn noen annen børsnotering siden [[Ford Motor Company]] i 1956, og gjorde øyeblikkelig flere til millionærer (ca. 300) enn noe annet selskap til da.<ref>''Infinite Loop'' Michale S. Malone ISBN 9781854106384</ref>