Redigerer Apotek (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Galenoghippokrates.jpg|miniatyr|[[Galen]] og [[Hippokrates]] avbildet i krypten i Domkirken i [[Anagni]] i et apotekinteriør{{Byline|Nina Aldin Thune}}]]
[[Fil:Luzern 4020.jpg|miniatyr|Apotek[[offisin]] fra [[Luzern]] hvor det er hengt opp en utstoppet fisk i taket.{{Byline|Manfred Morgner}}]]
[[Fil:Løvenbg.jpg|miniatyr|Prospektet av Løveapoteket i Bergen er det eldste bilde av et norsk apotek vi kjenner til og viser et godt utstyrt apotekoffisin på 1700-tallet. Ved flytting av apoteket i 1966 ble interiøret revet ned og «senket på Vågens bunn».{{Byline|Johan Fredrik Leonard Dreier|type=Tegning}}]]

Det første offentlige apotek ble opprettet i [[Bagdad]] i det 8. århundre.  Det var vanskelig å livnære seg bare på salg av medisiner, så vareutvalget besto også av parfymeartikler som f.eks. sandeltre.  Her var mye av «vestens visdom» samlet, og antikke skrifter ble kopiert og oversatt med den største nøyaktighet.
  
Kunnskapen om [[medisin]] og [[farmasi]] vandret tilbake til [[Europa]] gjennom [[Spania]] og via [[Sicilia]]. Grunnlaget for institusjonen apotek ble lagt i [[Palermo]] på Sicilia og i det universitetsmiljø som var bl.a. i [[Salerno]] på [[1200-tallet]] der en fikk både lovverk og utdanning. Den lov som skapte den egentlig europeiske farmasi stammer fra [[Salernoediktet]], en bestanddel av en lovsamling keiser [[Fredrik II av det tysk-romerske rike|Fredrik II]] (1194–1250) lot sette sammen mellom [[1231]] og [[1243]], og som gjaldt for [[Begge Sicilier|Kongeriket Sicilia]] (Sør-Italia og [[Sicilia]]). Konstitusjonene fastslo apotekervesenets funksjoner, og brukte betegnelsen apotek for forretninger hvor [[droge]]r og bruksferdige legemidler ble solgt og oppbevart. Edsvorne embetsmenn skulle visitere apotekene som ikke måtte eies eller ledes av [[leger]]. Ved ed måtte apotekeren (kalt ''confectionariis'' i lovteksten) forplikte seg til å fremstille legemidler nøyaktig etter de anvisninger som var gitt av Salernoskolen. Det ble fastsatt offentlig medisinaltakster som apotekene måtte følge. Apotek måtte bare opprettes i de større byene.

Disse forordningene virket som forbilde for medisinallovgivningen i de sydlige og tysktalende landene og senere i de nordiske. Etter dette spredte apoteket seg nordover og nådde Norge i [[1500-tallet|det 16. århundre]]. I de fleste land var antall apotekutsalg relativt lite i begynnelsen. Antall apotek økte i takt med at byene vokste i størrelse. Apotekene var en av de institusjonene som ble først opprettet når byen vokste.