Redigerer Apostolisk nuntiatur (avsnitt)

==Status==
Selv om Den hellige stol ikke er en stat, betraktes et nuntiatur som en diplomatisk stasjon synonymt med og på samme nivå som en [[ambassade]] og med ekstraterritorialitet; begge deler gjelder også i de ikke-katolske land, så også for de nordiske land.<ref>Oslo Diplomatic List [https://www.regjeringen.no/en/dep/ud/about_mfa/diplomatic_relations/id447053/ øverste lenke], lest 18. september 2019.</ref>

Den diplomatiske størrelse det apostoliske nuntiatur representerer er ikke-territoriell, og dermed ikke å betrakte som Vatikanstatens ambassade (verken som en moderne tildragelse eller arvtaker etter «forløperen» [[Kirkestaten]]).<ref>Den norske oversettelse av Wienerkonvensjonen (1961) som den gjengis på lovdata kan gi et annet inntrykk der det i art. 16 tales om Vatikanet; den originale tekst avskjærer misforståelsen idet den skriver «Saint-Siège» (Den Hellige Stol). Også i den periode mellom 1870 og 1929 som Pavestolen ikke hadde suverenitet over noe territorium, utvekslet den diplomatiske representanter med en rekke stater og hadde apostoliske nuntiaturer.</ref>

Det ligger i sakens natur at et nuntiatur ikke utsteder noen visum. Man har heller ikke konsulater.

Stater som ønsker diplomatiske forbindelser med [[pave]]n sender ikke sine [[ambassadør]]er til [[Vatikanstaten]], men til Den hellige stol. Ifølge [[Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem]] har den [[Nuntius|apostoliske nuntius]] samme rang som en ambassadør ''extraordinaire et plénipotentiaire''.<ref>Wienerkonvensjonen 14,2</ref>