Redigerer Antonio Vivaldi (avsnitt)

=== Oppvekst ===
[[Fil:Chiesa di San Giovanni in Bragora - Venezia.jpg|thumb|left|Kirken Vivaldi ble døpt i: ''Chiesa di San Giovanni Battista in Bragora'', Sestiere di Castello, Venezia. {{Byline|Didier Descouens}}]]
Vivaldis far, Giovanni Battista Vivaldi (1655–1736), kom fra [[Brescia]] til Venezia som tiåring. Han var barberer som sin far, men ble senere yrkesmusiker. I 1676 giftet han seg med skredderdatteren Camilla Calicchio, og Antonio var deres førstefødte av i alt ni barn, og den eneste som ble yrkesmusiker. Han skal ha kommet til verden under et jordskjelv og ble døpt i all hast, enten på grunn av jordskjelvet eller fordi hans senere helseplager var åpenbare allerede ved fødselen. Faren hadde et godt ry som musiker, og ble i en av samtidens reisehåndbøker nevnt som en fiolinvirtuos verd å høre. Han ble ansatt som fiolinist i [[Markuskirken]] og hadde som medlem av musikerforeningen ''Sovvegno dei musicisti di Santa Cecilia'' en mengde verv innenfor det venetianske musikklivet

Antonio viste tidlig sin begavelse på fiolin og skal allerede i ung alder ha vikariert for sin far i orkesteret. [[Giovanni Legrenzi]] oppgis å ha gitt Antonio undervisning i musikkteori, men siden Legrenzi døde da Vivaldi bare var tolv år blir dette betvilt – selv om han i den beskjedne alder av tretten år skrev verk påvirket av Legrenzis stil. Faren kan ha vært komponist selv: operaen ''La Fedeltà sfortunata'' (1688) var komponert av en Giovanni Battista Rossi, det samme navnet Vivaldis far var oppført under i Sovvegno di Santa Cecilia. Navnet ''Rossi'' (rød) bar han på grunn av hårfargen.

Vivaldi led av en medisinsk tilstand han selv omtalte som ''tetthet i brystet'', sannsynligvis en form for [[astma]]. Dette forhindret ham ikke i å lære å spille fiolin, komponere eller delta i ulike musikkaktiviteter, men blåseinstrumenter kunne han ikke spille. 15 år gammel, i 1693, begynte han å studere til [[Prest#Katolske og ortodokse prester|prest]] i [[den katolske kirke]]. Ordinasjonen skjedde da han var 25 år, og han fikk snart det kjente tilnavnet ''il Prete Rosso'' («den røde prest»), sannsynligvis fordi han i likhet med sin far var rødhåret. Mange venetianere kjente ham bare under dette navnet.<ref>Etter Goldoni (''Mémoires'') : R. de Candé, ''op.cit.'' side 37</ref>