Redigerer Antonio Pigafetta de Vicenza (avsnitt)

==Dagboken og senere skildring==
Vel tilbake dro Pigafetta straks til [[Valladolid]] og overrakte keiser Karl en avskrift av dagboken. Han dro så til [[Roma]] Italia i 1523, der [[pave Klemens VII]] gjorde ham til æresoffiser i sin livgarde og introduserte ham for stormester Philippe de Villers l'Ile-Adam av Rhodeserordenen (i dag: Malteserordenen), som på pavens anmodning slo ham til korsridder den 30. oktober 1524.

På pavens og stormesterens anmodning skrev Pigafetta så en mer utførlig fremstilling av Magellans ekspedisjon. Bare tre kopier av den ble produsert: én for det pavelige bibliotek i Lateranet, én for Louisa av [[Savoia]] og én som fant sin vei til biblioteket i [[Milano]]. Forkortede utgaver ble produsert for Europas fyrstehus.

Pigafettas dagbok gav en utførlig skildring av de folkegrupper han kom i kontakt med, med stoff om deres språk og deres skikker; det handler om [[Tenerife]], [[Brasil]], [[Patagonia]] (det er fra Pigafetta europeerne fikk den forestilling at pehnelcheindianerne var gigantiske av størrelse), [[Stillehavet]], [[Filippinene]] der Magellan falt i kamp mot den filippinske høvdingen [[Lapu-Lapu]] i [[1521]], [[Molukkene]] med sine krydder som [[kanel]] og [[ingefær]], [[Java (øy)|Java]] med sin [[muskatnøtt]], [[Det indiske hav]] og [[Kapp Verde]]-øyene. Pigafetta var en populær gjest i forskjellige italienske hoff. Han forfattet også en traktat om navigasjon.

Man vet ikke meget om Pigafettas senere liv. Kanskje stemmer en senere beretning som vil at han kjempet som korsridder og falt i kamp mens han forsvarte Malta mot tyrkerne. Eller kanskje ikke. 

Det fantes også en annen skildring av verdensomseilingen, skrevet av historikeren D'Anghiera på Karl Vs befaling, men det eneste eksemplaret fikk tapt under plyndringen av Roma ''(Sacco di Roma)'' i 1527. 

Til begynnelsen av 1800-tallet var den eneste versjon av Pigafettas opplevelser en forkortet utgave som var oversatt og utgitt på fransk av Antoine Fabre: ''Le voyage et navigation faiets par les Espagnols es iles Moluques, des iles qu'ils ont trouve audict voyage, des roys d'icelles, de leur gouvernement et maniere de vivre, avec plusieurs autres choses'' ([[Paris]], ca. 1540). Denne versjonen ble så oversatt til italiensk og utgitt i Venezia i 1563. 

I 1798 ble en av de tre opprinnelige og utførlige utgaver av reiseskildringen oppdaget i Milano, forfattet på en blanding av fransk, italiensk og spansk. Denne ble oversatt til fransk og utgitt som ''Relation du premier voyage autour du monde, fair par le Chevalier Pigafetta sur l'escadre de Magellan pendant les anndes 1519-1520, 1521, 1522'' (Paris, 1801). Verket har avslutningsvis en ordbokdel med språkeksempler særlig fra Filippinene og Molukkene.