Redigerer
Anton Frederik Tscherning
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Unge år == Tscherning ble i 1809 kadett og etter 4 år, i 1813, artillerioffiser i den danske hæren, og i 1816 kom han til [[Frankrike]] med et dansk korps. Han oppholdt seg to år i [[Paris]] og [[Metz]] hvor han studerte [[artilleri]] og naturvitenskap og etter hjemkomsten i 1818 utarbeidet han en rekke forslag til forbedring av artillerimateriellet.<ref>''Dansk biografisk Lexikon'', bind 17, side 555</ref> I 1820 ble han utnevnt til [[premierløytnant]] og ble assistent hos sin far som var inspektør på Frederiksverk, her bidro han mye til at fabrikken kom gjennom de «trange år» etter [[Napoleonskrigen]]. I 1828 gikk han igjen inn i tjeneste i hæren og ble sammen med et par andre offiserer sendt til [[Hellas]] for å følge den franske hærens operasjoner der, men de var avsluttet når herrene kom frem. På tilbakereisen til Danmark brukte han igjen noe tid på studier i Frankrike. Tilbake i København ble Tscherning utnevnt til [[Kaptein (grad)|kaptein]], lærer for artillerikadettene og medlem av en kommisjon som skulle forbedre hærens utdanningssystem. Ved den militære høyskoles opprettelse i 1830 ble han 1. skoleoffiser og lærer i artilleri og var vel ansett blant elevene.<ref>«han vandt hurtig sine Elevers Agtelse og Hengivenhed, ikke just ved sin Kundskabsfylde, men ved sin Menneskekundskab og sit pædagogiske Greb.», ''Dansk biografisk Lexikon'', bind 17, side 555</ref> Fra 1831 engasjerte Tscherning seg i diskusjonen for å reformere den danske krigsmakt, som var i dårlig stand, i flere skrifter fremhevet han blant annet verneplikt, rettferdig forfremmelse, aldersgrenser som nødvendig for å bedre forsvaret.<ref>«Tschernings Deltagelse i det politiske Liv begynder allerede 1831 med hans to første Flyveskrifter om de preussiske Provinsialstænders Historie og om det danske Væbningsvæsen, og hans Kritik var i Virkeligheden rettet mod hele det daværende Regeringssystem.», ''Dansk biografisk Lexikon'', bind 17, side 559-560</ref> Grunnet kritikken ble han sendt på tvunget «studieopphold» i utlandet.<ref>«Fra allerhøjeste Sted fik han en Irettesættelse, men skjønt T. ønskede at gaa af med Pension, vilde Kongen ikke afskedige ham, men foretrak at fjærne ham paa en pæn Maade; 6. juni 1833 utgik et Reskript, der i naadige Udtryk beordrede T. til at tiltræde en Studierejse, der vilde 'tage lang Tid», ''Dansk biografisk Lexikon'', bind 17, side 556</ref> I fem år reiste Tscherning rundt i Europa, studerte de forskjellige lands hærvesen og sendte rapporter hjem, samtidig skrev han for ''Kjøbenhavnsposten'', noe som pådro han nok en skarp irettesettelse, med trussel om avskjed.<ref>«Større Oppmærksomhed vakte hans Korrespondancer til 'Kjøbenhavnsposten', de paadroge ham en skarp Irettesættelse med Trusel om Afsked.», ''Dansk biografisk Lexikon'', bind 17, side 556</ref> Han ble bedt om å vende tilbake i 1838, men dro samme år igjen til Frankrike hvor han arbeidet i to år som ingeniør. Han gikk ut av hæren og av med pensjon i [[1841]]. I årene etter arbeidet han som ingeniør og journalist med artikler i ''[[Fædrelandet (avis)|Fædrelandet]]'', mens han deltok ivrig i det politiske liv. Den 27. august 1845 giftet han seg med [[Eleonore Tscherning|Eleonore Christine Lützow]] (1817–1890). I ekteskapet ble det født fem barn, blant dem malerne [[Anthonie Christensen]] og [[Sara Ulrik]].<ref>[http://www.kvinfo.dk/side/597/bio/1261/origin/170/query/Eleonore%20Tscherning/ Eleonore Tscherning i Dansk Kvindebiografisk Leksikon]</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon