Redigerer Antoine Lavoisier (avsnitt)

== Den franske revolusjon ==
Ludvig donerte imidlertid også store beløp til frigjøringskrigen i [[Amerika]], i håp om å svekke britenes posisjon der, og til dette trengte han økte inntekter fra ligningsvesenet. Lavoisier fant løsningen: I [[middelalderen]] hadde [[Paris]] vært omgitt av en mur, og alle som passerte den, hadde måttet betale en avgift. Den gamle muren var forlengst forfalt, slik at smuglere kunne passere uhindret. Nå foreslo Lavoisier at man bygget en ny mur. Den var bortimot to meter høy. Etter dagens pengeverdi kostet det flere milliarder kroner å reise murverket med flere titalls porter for kontroll av de som passerte. Stormen på [[Bastillen]] 14. juli 1789 regnes offisielt som begynnelsen på [[den franske revolusjon]], men to dager tidligere var Lavoisiers Paris-mur blitt stormet. Pariserne gikk løs på muren til bare en ruin stod tilbake. I dag står noen fragmenter av tollportene igjen i [[Parc Monceau]] og i nærheten av [[metro]]-stasjonen Denfert-Rochereau.<ref name="Bodanis">David Bodanis: ''E = mc2''</ref>{{bedre kilde}}

Folkemengden visste at Lavoisier var mannen bak muren, og han skyndte seg å forsikre dem om at han stod på de revolusjonæres side. Han ledet fabrikkene som forsynte de revolusjonære med krutt, og fikk Vitenskapsakademiet til å fjerne de dyre [[gobelin]]ene i [[Louvre]]. Som medlem av akademiet hadde han lagt seg ut med en lege fra [[Sveits]], [[Jean-Paul Marat]], som hadde ønsket hans vurdering av et apparat legen hadde konstruert til å påvise varmen over toppen av en flamme eller fra issen på et menneske (testet ut over [[Benjamin Franklin]]s skallede hode). Lavoisier avviste imidlertid oppfinnelsen, fordi den ikke kunne gi presise måleresultater.

I 1793 var Marat blitt leder for en av de sterkeste fraksjonene i Nasjonalforsamlingen. Her sørget han for å minne Paris-borgerne på Lavoisiers mur, og i november 1793 forstod Lavoisier at han ville bli arrestert. I fire dager gjemte han seg i Vitenskapsakademiets tomme kontorer i Louvre, men meldte seg så i Port Libre-fengselet sammen med sin svigerfar. De satt i ulike fengsler frem til rettssaken 8. mai 1794. Det var ikke enkeltindivider som var tiltalt, men ligningskontoret som helhet. [[Jury]]en omfattet en barber, en postkusk, en juvelér og en tidligere marki som hadde endret navn til ''Dix-Août'' («10. august»). Den fant ligningskontorets ansatte skyldige i å ha misbrukt sine stillinger til å tiltvinge seg urettmessige inntekter. Samme ettermiddag ble 28 av de dømte ligningsfunksjonærene ført bakbundne til det som nå er [[Place de la Concorde]]. Her ble de ført til [[giljotin]]en, Paulze som nr 3, Lavoisier ca. ett minutt senere som nr 4. De døde ble fraktet ut av Paris gjennom en av tollportene som stod igjen etter angrepene i 1789. Få måneder senere ble liket av Marats kollega [[Robespierre]] fraktet samme vei og kastet i den samme fellesgraven i en utmark som ble kalt ''Errancis'' («Lemlestet»).<ref name="Bodanis" /> Marie-Anne var 35 år gammel da hun ble enke. De revolusjonære myndighetene fratok henne alt innbo, men lot henne ellers være, og hun fikk en fredelig alderdom. 

Lavoisiers forsøk er av de tidligste kvantitative eksperimenter innen kjemien. Han viste at selv om stoffene endrer karakter ved kjemiske reaksjoner, er mengden stoff den samme gjennom alle trinn i prosessen. Han brente [[fosfor]] og [[svovel]], og fant at forbrenningsproduktene veide mer enn utgangspunktet; følgelig måtte den tilførte massen være tatt fra lufta. Gjennom slike eksperimenter la han grunnlaget for loven om materiens bestandighet.

Lavoisier er en av de kjemikerne som har hatt mest å si for utarbeidelsen av en kjemisk nomenklatur. Hans ''Traité élémentaire de chimie'' (1789), illustrert av hans kone, er ansett som den første læreboka i moderne kjemi. Den setter navn på 33 grunnstoffer, de fleste navnene brukes også i våre dager. Imidlertid listet Lavoisier også opp [[lys]] og [[varme]], som han mente var materielle substanser.<ref>[http://mattson.creighton.edu/History_Gas_Chemistry/Lavoisier.html Creighton: ''History]</ref>