Redigerer Antikkens olympiske leker (avsnitt)

==Historie==
Lekene startet først i Olympia i Hellas, en helligdom for de greske gudene nær byene Elis og [[Pisa i Hellas|Pisa]], begge i [[Elis i Hellas|Elis]] på halvøya [[Peloponnes]]. Helligdommen til Zevs huset en tolv meter høy [[Zevsstatuen i Olympia|statue i elfenben og gull av Zevs]], far til de greske gudene, laget av [[Feidias]]. Denne statuen var en av antikkens [[verdens syv underverker|syv underverker]].

De olympiske lekene ble holdt med fire års mellomrom, og senere henviste grekernes metode for å telle årene til lekene når de brukte begrepet ''[[olympiade]]'' for perioden mellom to leker. Historikeren [[Eforos]] som levde i det [[4. århundre f.Kr.]] skal ha oppfunnet bruken av olympiader til å telle årene, omtrent på samme måte som vi i dag bruker f.Kr. og e.Kr. Tidligere brukte hver gresk stat sine egne dateringssystemer, noe som fortsatte for lokale hendelser. Dette førte til forvirring når en prøvde å bestemme datoer. [[Diodorus Siculus]] sier at der var en solformørkelse i det tredje året i den 117. olympiade, noe som må være formørkelsen i [[310 f.Kr.]] Dette gir oss en dato (midt på sommeren) i 776 f.Kr. for det første året i den første olympiade. Men det er uenighet blant forskere om lekene virkelig begynte på denne tiden eller ikke.
[[Fil:StoneSeats.JPG|left|thumb|200px|«Exedra» reservert for dommerne ved Olympia på den sørlige delen av stadionet.]]
Den eneste konkurransen som ble avholdt til å begynne med ifølge [[Pausanias (geograf)|Pausanias]], var ''[[stadion]]''–løpet, et løp på rundt 190 meter, målt etter føttene til Herakles. Ordet ''stadion'' kommer fra dette løpet til fots.

De tidlige lekene skal også ha vært stedet hvor den greske tradisjonen med at [[gymnasium (antikkens Hellas)|atletene konkurrerte nakne]] først ble introdusert i 720 f.Kr., enten av spartanerne (og særlig [[Akanthos]]) eller av den megariske [[Orsippos]].

Flere grupper kjempet om kontrollen over helligdommen, og dermed lekene, for prestisje og politisk fordel. Pausanias skriver at i 668 f.Kr. ble Feidon av [[Argos]] utropt av byen Pisa til å erobre helligdommen fra byen Elis, noe han gjorde og så personlig kontrollerte lekene det året. Året etter tok Elis tilbake kontrollen.

Den athenske forfatteren [[Xenofon]] gav i 364 f.Kr. en samtidig beretning om et eleansk angrep under [[femkamp]]–finalen til selve lekene, da pisanerne igjen hadde kontrollen. I løpet av natten konstruerte de forsvarende arkadiene defensive palisader. Eleanerne trakk seg tilbake etter å ha sett styrken på festningsverket morgenen etter.

De [[heraia|heraiske leker]], de første godkjente konkurransene for kvinner som ble avholdt i et stadion, har forbindelse med konflikten mellom Elis og Pisa. De bestod opprinnelig kun av løpsdistanser på samme måte som for mennenes konkurranser. Noen tekster, inkludert Pausanias ''[[Beskrivelse av Hellas]]'' fra ca. [[175]], sier at [[Hippodameia]] samlet en gruppe kjent som «[[de seksten kvinnene]]» og gjorde dem til administratorer av de heraiske lekene av takknemlighet for hennes ekteskap med [[Pelops]]. Andre tekster indikerer at de seksten kvinnene var fredsforhandlere fra Pisa og Elis, og på grunn av deres politiske kompetanse ble administratorer for lekene.

[[Herodes den store]] ga i 12 f.Kr. finansiell støtte til lekene for å sikre deres fremtid.

De olympiske lekene var del av de [[panhellenske leker]], fire separate leker som ble holdt med toårige eller fireårige intervaller, men arrangert slik at der var minst ett sett med leker hvert år. De olympiske lekene var de viktigste og mest prestisjefylte av disse.

Tilslutt ble de olympiske leker forbudt av enten [[Theodosius I]] i 393 eller hans barnebarn [[Theodosius II]] i 435 i en kampanje for å innføre [[kristendom]] som [[statsreligion]]. Stedet Olympia ble værende til et jordskjelv ødela det i det 6. århundre.