Redigerer Anthonyrullen (avsnitt)

== Manuskriptets historie ==
[[Fil:Embarkation-Dover.jpg|alt=Maleriet viser en mindre flåte med store, rikt dekorerte karakker som setter seil før overfarten til [[Gullbrokadeleiren]] ved Calais der Henrik VIII og kong [[Frans I av Frankrike]] skulle møtes for å styrke forbindelsen mellom de to landene. I forgrunnen to lave, befestede tårn som strutter av kanoner og bevæpnede soldater. I bakgrunnen, oppe til venstre i bildet, vises [[Dover Castle]].<ref>[http://www.royalcollection.org.uk/collection/405793/the-embarkation-of-henry-viii-at-dover Royal Collection Trust]</ref>|mini|''The Embarkation of Henry VIII at Dover'' (Henrik VIII's avreise fra Dover) er et samtidig maleri som i likhet med Anthonyrullen var ment å demonstere Tudorslektens kongelige autoritet og militære makt.]]
«Skipsportretter» har en lang historie i maritim kunst, fra [[middelalderen]]s segl og mynter til tidlige graveringer på 1400-tallet. Skip vist i profil, ofte uten besetning, var en vel etablert genre som ble ansett som den mest effektive måten å dokumentere fartøy på.<ref>Russell, Chapter III</ref> Anthonyrullen hører til en kunstgenre som skulle tjene to formål; på den ene side kunne skipsdetaljer og illustrasjoner av strategiske kystområder brukes til studier av egne sterke og svake sider, på den annen side tjente skrytende og livfulle fremstillinger av Tudorenes militærmakt til å forherlige kongen, imponere hoffet og avskrekke utenlandske [[ambassadør]]er.

Tidens kart{{#tag:ref|kalt ''plats''|group=n}} ble ofte dekorert med detaljerte skipsillustrasjoner, like mye for å markere områder med vann som for å live opp kartene. Slike kart var vanlige på denne tiden, og om man fant dem for enkle og kjedelige, satte man kunstnere til å dekorere kartene. Marinen ble utvidet under Henry VIIIs regjeringstid, og kongen var kjent for å være interessert i krigsskip. Det kommer fram blant annet i maleriet ''The Embarkation of Henry VIII at Dover'' («Henrik VIIIs avreise fra Dover»), som viser fartøyene som tok den 29 år gamle kongen og hans 5000 ledsagere til møtet med [[Frans I av Frankrike|Frans I]] i [[Gullbrokadeleiren]] i 1520. Dette maleriet, nylig datert til rundt 1545, er en mulig inspirasjonskilde for Anthony og hans illustrasjoner.<ref name="Ann Payne 2000 p. 20">Ann Payne, «An Artistic Survey» i Knighton & Loades (2000), side 20.</ref>

Tre historiske kart (''plats'') over maritime hendelser og ekspedisjoner tilskrives Anthony: [[Anna av Kleve]]s rute fra Nederlandene til England (1539), et fransk angrep på et kystfort (ukjent år) og et fransk angrep på [[Brighton]] (juli 1545). Utformingen av fartøyene i disse maleriene, spesielt angrepet på Brighton, samsvarer bra med illustrasjonene i Anthonyrullen. Tidspunktet for utarbeidelsen av Anthonyrullen er ukjent, men kongen fikk rullen presentert i 1546, året den er datert. «Mary Rose» forliste under [[Slaget på Solent|slaget i Solent]] i juli 1545, men en stund ble det regnet for mulig å heve henne, så det behøver ikke bety at Anthonyrullen allerede var påbegynt i 1545. [[Galeas]]ene «Antelope», «Hart», «Bull» og «Tiger» var fremdeles under bygging i mars 1546 og «Hart» var ikke operativ før oktober samme år, likevel er alle illustrert i Anthonyrullen. Den franske [[galei]]en «Blanchard», som ble kapret 18. mai 1546, er derimot ikke tatt med.<ref>Ann Payne, «An Artistic Survey» i Knighton & Loades (2000), sidene 20–23.</ref>

[[Fil:Pepys portrait by Kneller.png|thumb|upright|left|alt=Kobbergraveringen viser en mann med fattet uttrykk iført en stor, sort og langhåret parykk|[[Samuel Pepys]] i 1689, Pepys eide to av Anthonyrullene og fikk dem kuttet opp og bundet inn i ett bind]]
Etter at Anthonyrullene var blitt presentert for kong Henrik VIII, ble de arkivert i de kongelige samlingene. I 1680 ga [[Karl II av England|Karl II]] to av rullene til [[Samuel Pepys]], en administrator i [[Admiralitetet (Storbritannia)|Admiralitetet]] og en ivrig boksamler. Pepys oppga ikke hvordan han fikk rullene, men det antas at han fikk dem som gave for å ha skrevet ned kongens beretning om hvordan han unnslapp fra [[slaget ved Worcester]] i 1651. Planen var at Pepys skulle redigere og utgi den allerede kjente historien, men det skjedde aldri. Det er også kjent at Pepys planla å skrive den engelske marinens historie og var i gang med å samle materiale, men dette prosjektet ble heller aldri gjennomført. Sannsynligvis kjente kongen til Pepys planer, og ga ham rullene som gave eller som betaling for publisering av historien om flukten.

[[Fil:After Hans Holbein the Younger - Portrait of Henry VIII - Google Art Project.jpg|miniatyr|Henrik VIII, konge av England og øyenvitne til «Mary Roses» forlis]]
På dette tidspunktet var det ikke kjent hvor rull nummer to befant seg; den ble først funnet i 1690. Finneren var Henry Thynne, oppsynsmann for det kongelige bibliotek, og som en nær venn av Pepys ordnet han det slik at Pepys fikk kopiere noen av illustrasjonene. I 1690 var Karl II død og [[Jakob II av England|Jakob II]] i eksil. Pepys hadde samme år trukket seg fra sin stilling som sekretær i admiralitetet og nektet å akseptere [[Vilhelm III av England|Vilhelm III]] og [[Maria II av England|Marias]] styre, noe som betød at det var utelukket at han kunne få den siste rullen til sin boksamling. Det antas derfor at rull en og tre ble bundet inn kort tid etter. Ved Pepys død i 1703 arvet hans nevø John Jackson biblioteket. Etter Jacksons død i 1724 ble hele biblioteket inkludert bindet med Anthonyrullene overført til Pepys' gamle college [[Magdalene College (Cambridge)|Magdalene]] ved [[University of Cambridge|Cambridge]] der det har blitt oppbevart siden.<ref>C. S. Knighton, «The Manuscript and its Compiler» i Knighton & Loades (2000), sidene 4–5.</ref>

På 1780-tallet var rull to ansett som tapt, mens den i virkeligheten fortsatt var i kongefamiliens eie. Tidlig på 1800-tallet ga Kong [[Vilhelm IV av Storbritannia|Vilhelm IV]] rullen til datteren Mary FitzClarence, et av hans uekte barn med elskerinnen Dorothea Jordan. I 1824 giftet Mary seg med Charles Robert Fox, generalmajor og inspektør{{#tag:ref|''officer of the surveyor''|group=n}} ved Ordnance Office, den samme stillingen som Anthony Anthony hadde hatt nesten tre hundre år tidligere. Fox var også boksamler, og historikeren Charles Knighton har antydet at selv om han visste hvor verdifull rullen var, holdt han den skjult slik at selv ekspertene ikke var klar over at den var bevart. I 1857 ble Frederic Madden, ansvarlig for manuskripter ved [[British Museum]] forevist rullen. Mary ønsket å selge den og etter prisforhandlinger kjøpte British Museum den for 15 pund. Rullen var beholdt i originalformatet og har siden 1999 vært oppbevart ved bibliotekets manuskriptsamling ved St Pancras, London.<ref>C. S. Knighton, «The Manuscript and its Compiler» i Knighton & Loades (2000), s. 5.</ref>

Anthonyrullen er en mye brukt primærkilde for historien til den engelske marinen på 1500-tallet, men det var først i år 2000 den fulle teksten og alle illustrasjonene ble tilgjengelige i ett bind.<ref>Knighton & Loades (2000), side xi.</ref>