Redigerer Antananarivo (avsnitt)

==Historie==
I motsetning til de fleste andre hovedstedene i det sørlige Afrika var Antananarivo allerede en større by i førkolonial tid. Byen ble grunnlagt rundt 1625 av kong [[Andrianjaka]] og har navnet («byen av de tusen») fra antallet soldater som var utstasjonert for å beskytte byen.

Området ble ryddet for å fungere som en garnison og det ble bygget to-tre hus for kongen, inkludert hus kalt Besakana og Masoandro ("det finnes ikke to soler"). Det ble også lagt ut et område som skulle huse kongelige graver, Trano Masino Fitomianalana (Syv hellige hus i arrangert orden). Andrianjakas egen grav ble den første som ble bygd. Et slikt område med kongelige bygninger ble omtalt som en rova.

Andrianjakas etterfølgere, [[Hova]]høvdingene, fortsatte å regjere over Merina-riket fra rovaen i Antananarivo. Bygningsmassen ble noe endret og utvidet.

Rollen til rovaen i Antananarivo endret seg da Kong Andriamasinavalona som regjerte 1675-1710 delte Merina-riket mellom sine fire favorittsønner. Antananativo ble da hovedstaden kun for den sørlige Merina-provinsen.

I 1793 ble byen hovedstad for [[Merina]]-kongene som etterhvert underla seg nesten hele Madagaskar under kong [[Radama I]]. Frem til 1869 var alle bygningene i byen bygget av tømmer eller siv og fulgte tradisjonelle gassiske byggeskikker. I løpet av 1800-tallet ble stein og murstein mer og mer vanlig som bygningsmateriale.

Rundt 1840 fikk dronning [[Ranavalona I]] oppført et palass, det såkalte dronningens palass, Manjakamiadana.<ref>[https://www.webcitation.org/62e1Psbi6?url=http://www.courrierdemada.com/mg/index.php?option=com_content Palais de la Reine : Rénovation en panne] (fransk)</ref><ref>[http://www.association-rakalobe.org/pageLibre000100ec.html Palais de la Reine] {{Wayback|url=http://www.association-rakalobe.org/pageLibre000100ec.html |date=20120426003441 }}Association Rakalobe (fransk)</ref> Bygget ble opprinnelig ført opp i tre under ledelse av franskmannen Jean Laborde. På 1860-tallet ble bygget delvis omgjort til steinbygning av den skotske misjonæren James Cameron<ref>[http://www.dacb.org/stories/madagascar/f-cameron-james.html James Cameron, Dict. Biographique des Chrétiens d'Afrique] hentet 15.juli 2012</ref>

Byggingen av luthersk kirke, Fiangonana (kapell) på rovaens område ble påbegynt under dronning [[Ranavalona II]] under ledelse av den britiske misjonæren William Pool. Kirken ble innviet i 1880.<ref>[http://translate.google.com/translate?js=n&prev=_t&hl=en&ie=UTF-8&layout=2&eotf=1&sl=de&tl=en&u=http%3A%2F%2Fwww.madainfo.de%2Frova.htm The Rova of Antananarivo] Madainfo.de (google translate)</ref>

I 1895 ble byen erobret av franskmennene og ble del av deres Madagaskarprotektorat. Etter fransk overtagelse ble byen ombygget og befolkningen økte til 175&nbsp;000 i 1950. Rovaen ble da gjort om til et museum.

17. oktober 1959, året før Madagaskars frigjøring fra Frankrike i 1960, ble pastoren Andriamanjato Richard Mahitsison<ref>[http://www.madagate.com/politique-madagascar/analyse/1209-madagascar-le-pasteur-andriamanjato-et-la-ive-republique.html Le Pasteur Andriamanjato et la IVè république] {{Wayback|url=http://www.madagate.com/politique-madagascar/analyse/1209-madagascar-le-pasteur-andriamanjato-et-la-ive-republique.html |date=20130622213128 }}Madagate.com 14.november 2009</ref> valgt til borgermester i Antananarivo, en stilling han hadde til 1977.

6. november 1995 ble rovaen i Antananarivo rammet av brann, blant annet ble dronningens palass og de kongelige gravene rammet.<ref>Jean-Aimé Rakotoarisoa:[https://web.archive.org/web/20110615103810/http://www.chin.gc.ca/Applications_URL/icom/disaster_preparedness_book/country/rakotoarisoa.pdf Fire of the Rova, the Queen’s Palace, in Antananarivo] University Museum
Madagascar</ref>. Omtrent 1 675 av 6 700 gjenstander av kultuell verdi skal ha blitt reddet ut. Rovaen var på det tidspunkt kandidat til å komme på [[Verdensarven|UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder]]. Ifølge den offisielle etterforskningen skyldtes brannen en ulykke, men årsaken til brannen har fortsatt å være diskusjonstema på Madagaskar.

Etter selvstendigheten i 1960 har befolkningen økt til rundt 1,4 millioner i storbyområdet på slutten av 1900-tallet.