Redigerer Anschluss (avsnitt)

=== Situasjonen etter første verdenskrig ===
{{Utdypende|Deutschösterreich|Saint-Germain-traktaten}}
Da [[Østerrike-Ungarn]] gikk i oppløsning etter [[første verdenskrig]] var det krefter innen den tysktalende delen av dobbeltmonarkiet som ønsket tilslutning til Tyskland og slik styrke deres posisjon etter nederlaget i krigen. Ideer om sammenslåing kom til uttrykk i den politiske ledelsen i Østerrike før slutten av første verdenskrig. Dette samlingsønsket fikk et uttrykk i etableringen av republikken [[Deutschösterreich]] 12. november 1918, men både [[Versaillestraktaten]] og [[Saint-Germain-traktaten]] fra 1919 uttrykkelig forbød en østerriksk tilslutning til Tyskland uten at dette var godkjent av [[Folkeforbundet]].<ref name="snl">[http://snl.no/Anschluss Anschluss] i [[Store norske leksikon]]</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Berlin versus Vienna: Disagreement about Anschluss in the Winter of 1918-1919|publikasjon=Central European History|url=https://www.jstor.org/stable/4545629|dato=1972|fornavn=Duane P.|etternavn=Myers|serie=2|bind=5|sider=150–175|issn=0008-9389|besøksdato=2023-08-19}}</ref> Dette ble skarpt kritisert av blant andre [[Hugo Preuss]] som skrev [[Weimarforfatningen]] da han hevdet at dette stred mot prinsippet om [[nasjonal selvråderett]], som var basis for fredsslutningen etter krigen. Både Weimarforfatningen og forfatningen til den første østerrikske republikk inneholdt langsiktige mål om sammenslåing.<ref name="snl" /> Seierherrene etter første verdenskrig forhindret folkeavstemning om spørsmålet. Lokale folkeavstemninger i Tirol og Salzburg viste overveldende flertall for tilslutning til Tyskland. I Østerrike var den katolske kirken skeptisk, mens sosialdemokrater og det protestantiske støttet ønske om sammenslåing med Tyskland.<ref name=":0" /> Seierherrene fryktet et samlet og styrket Tyskland, og forhindret at det ble avholdt folkeavstemning om spørsmålet, men lokale avstemninger i [[Tirol]] i april 1921 ({{formatnum:145302}} stemmer for, {{formatnum:1805}} mot) og [[Salzburg]] i mai ({{formatnum:98546}} for, og 877 mot) viste overveldende flertall for tilslutning til Tyskland.<ref name="wv" /> Ønsket om sammenslåing med Tyskland var blant annet økonomisk motivert og en oppfatning om at Østerrike ikke ville klare seg økonomisk på andre måter.<ref name=":1" />

Frankrike og Italia forhindret i 1931 en tollunion og etter 1933 ble ønsket om sammenslåing en del av de østerrikske nazistenes kamp for å ta makten i landet.<ref name=":0" /> Tidlig på 1930-tallet søkte Østerrike og Tyskland å etablere et visst økonomisk samarbeid, herunder ble det 19. mars 1931 enighet om å etablere en [[tollunion]],<ref name="wv" /> men også den ble stanset av seierherrene fra første verdenskrig<ref name="snl" /> gjennom [[Den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie]].<ref name="wv" /> Tollunionen ble bragt inn for den internasjonale domstolen i Haag som med 8 mot 7 stemmer konkluderte med at tollunionen var i strid med fredstraktaten.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051504008|tittel=Verden i går og i dag. Bind 3.|forfatter=Christensen, Chr. A.R.|forlag=Tanum|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1953}}</ref> Dette samarbeidet ble dempet etter [[Machtergreifung|den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen]] i 1933. Imidlertid agiterte [[Adolf Hitler]], selv en tysk-østerriker, sterkt for stortysk løsning etter å ta plukket opp [[Pangermanisme|pangermanske]] tanker etter krigen, noe han blant annet tok til orde for i ''[[Mein Kampf]]''.