Redigerer Anne Pedersdotter (avsnitt)

== Andre trolldomsanklage, 1590 ==
Om Anne ble frikjent i 1575, hang hekseryktet ved henne og tidlig i 1590 ble hun anklaget for trolldom igjen. Hovedanklager var [[bartskjærer]]en Adrian von Buskskott etter at hans stesønn Hans Rønnepog hadde gått på frierføtter til Annes datter Suzanna. Bartskjærerfamilien ønsket ikke sønnen inngiftet i en familie der det hadde gått trolldomsrykter om [[husmor]]en.<ref>[[Bente Gullveig Alver]]: ''Mellem mennesker og magter'' (s. 248), forlaget Spartacus, Oslo, ISBN 978-82-304-0030-2</ref> De sendte Hans utenlands, hvor han giftet seg, men da han kom hjem til Bergen med konen sin, ble hun syk og døde få uker senere. Hans Rønnepog gjenopptok forbindelsen med Suzanna, men reiste igjen til utlandet for «ikke å gjøre sin mor ondt». Men så ble morens hans, Tollichen, syk og døde, og hans stefar Buskskott mente at dette var Annes verk. Hun fikk også skylden for at en fire år gammel gutt døde. Noen kvinner besøkte bispens kone som lå i [[barselseng]], da en jente kom innom med sin lille bror for å hente moren deres. Anne ga gutten litt hvetebrød, men han var sjenert og ville ikke ha. Søsteren overtalte ham, men da han tok en bit, ble han blå i ansiktet og stiv som av krampe. Søsteren måtte sette seg med ham, og en av gjestene ga ham en skje med raspet [[gull]], knust [[peon]] og [[enhjørning]]shorn. Selv dette hjalp ikke; gutten døde noen dager senere. Dette høres som [[epilepsi]] eller hjertefeil, og Anne stod fast på at hun ga barnet en brødskive uten noen ond hensikt.<ref>«Fra forfall til ny vekst», ''Norges kulturhistorie'' bind 3 (s. 164)</ref> Hun tilføyde at «''det dør mange barn i byen, ikke har jeg drept dem alle''». Hun forsvarte seg godt og «''viste både handlekraft, klarsyn og skarpsindighet''».<ref>[https://books.google.no/books?id=Lp5HDwAAQBAJ&pg=PT174&lpg=PT174&dq=%22det+d%C3%B8r+mange+barn+i+byen,+ikke+har+jeg+drept+dem+alle%22+pedersdotter&source=bl&ots=NwWjAvBvgr&sig=ACfU3U0IDtRlKs5Uv0RdyI-giwljcSm5ZA&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjflPP_h4jmAhWQw6YKHTbzDsQQ6AEwBHoECAoQAQ#v=onepage&q=%22det%20d%C3%B8r%20mange%20barn%20i%20byen%2C%20ikke%20har%20jeg%20drept%20dem%20alle%22%20pedersdotter&f=false] [[Rune Blix Hagen]]: ''Hekser</ref> 

Da rettsprosessen åpnet [[23. mars]] 1590, var hun syk, men sønnen Absalon Absalonsøn stilte i hennes sted. Det ble foreslått å fengsle Anne Pedersdotter, noe sønnen motsatte seg. Han viste til brevet fra [[10. desember]] 1575 fra kongen om at hun allerede var frikjent for slike beskyldninger, men lagretten endte med å finne frikjennelsesbrevet irrelevant, siden anklagene mot henne var av nyere dato. Hun ble dermed satt i [[fengsel]] i [[Gamle Rådhus (Bergen)|rådhuskjelleren]].

I løpet av to uker uttalte 48 vitner seg mot Anne. Ingen vitnet til hennes fordel.<ref>{{Kilde www |url=https://bymuseet.no/event/omvisning-et-innblikk-rettsaken-mot-anne-pedersdatter/ |tittel=«Rettssaken mot Anne Pedersdatter», ''Bymuseet |besøksdato=2023-11-16 |arkiv-dato=2023-11-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20231116135443/https://bymuseet.no/event/omvisning-et-innblikk-rettsaken-mot-anne-pedersdatter/ |url-status=yes }}</ref> Mange var naboer. To kvinner som ble brent som hekser to år tidligere, skulle den gang frivillig ha forklart seg om Anne. Maren Jacobsdotter hevdet at Anne og flere andre hadde deltatt i «trolledans» på vestsiden av [[Fløyen]]. Anne skulle også ha påført Anna Snidkers det stoffet hun brakk opp mens hun var syk. Maren hevdet også at [[Gjeble Pederssøn]] døde av sykdom som Anne hekset på ham, når hun kom til ham forkledd som munk eller prest. Gjønette Orckensysk beskyldte likeså Anne for trolldomskunst og for å ha deltatt i «trolledans» på Fløyen.<ref>[https://www.norgeshistorie.no/kilder/kirkestat/K1103-trolldomsprosessen-mot-anna-pedersdotter.html ''Trolldomsprosessen mot Anne Pedersdotter]</ref>

Annes tjenestejente gjennom 20 år, Elina, kom med noen av de alvorligste anklagene. Anne Pedersdotter skulle ha brukt henne som ridehest når hun fløy gjennom luften til [[heksesabbat|heksestevne]] på [[Lyderhorn]] tre julenetter på rad, og hver gang ble Elina svært syk etterpå. Heksestevnet slik Elina skildret det, hadde lite til felles med andre beskrivelser som inkluderer [[svart messe]] og utskeielser. Her skildres mer et [[norrøn]]t trollting, der trollfolk legger opp råd,<ref>«Fra forfall til ny vekst», ''Norges kulturhistorie'' bind 3 (s. 168-69)</ref> slik at Bergens hekser det første året angivelig ville la alle skip i byens havn synke; neste år ville de la byen brenne ned, men et lyn slo ned og skilte dem fra hverandre; og tredje året ville de mane frem en [[springflo]], men en hvitkledd mann dukket opp og skilte dem med stokken sin.<ref>[https://www.norgeshistorie.no/kilder/kirkestat/K1103-trolldomsprosessen-mot-anna-pedersdotter.html ''Trolldomsprosessen mot Anne Pedersdotter]</ref> Anna benektet Elinas historier, men var uklok nok til å si at hun ikke visste hvor Lyderhorn ligger. Dette festet ikke retten lit til.<ref>«Fra forfall til ny vekst», ''Norges kulturhistorie'' bind 3 (s. 168-69)</ref>  
[[Fil:Scheiterhaufen 2.jpg|350px|right|thumb|Tysk illustrasjon av henrettelse på bål.]]