Redigerer Anne Enger (avsnitt)

== Politisk arbeid ==
Hun var sekretariatsleder for [[Folkeaksjonen mot fri abort]] 1978–1979 og gikk inn for at [[abort]] skulle bestemmes av en nemnd bestående av kvinnen selv, en kvinnen selv utpeker og en representant for samfunnet.<ref name="NBL" /> Engers abortsyn var preget av en prinsipiell motstand mot at det skulle være kvinnens private beslutning.<ref name="NBL" />

I 1979 ble hun gruppesekretær for Senterpartiets stortingsgruppe, noe hun ble værende som inntil 1985. I mellomtiden var hun leder i [[Oslo Senterparti]] 1980–1983, medlem i Senterpartiets prinsipprogramkomite 1982–1983 og leder i Senterpartiets organisasjonsutvalg 1984–1985. Enger var også nestleder i partiet fra 1983 og frem til hun ble leder i 1991. I 1985 ble hun innvalgt på Stortinget fra [[Akershus]], og ble gjenvalgt inntil hun frasa seg gjenvalg i 2001. Under hennes ledelse posisjonerte Senterpartiet seg som det fremste nei-partiet i forkant av folkeavstemningen om norsk EU-medlemskap i 1994. [[Stortingsvalget 1993]] ble partiets beste noensinne med 16,7&nbsp;% av stemmene, og Senterpartiet ble nest størst på Stortinget med 32 mandater, om lag en tredobling fra forrige periode. Mediene gav henne tilnavnet «Nei-dronningen».

Hun var fast stedfortredende statsminister i [[Kjell Magne Bondeviks første regjering]] fra oktober 1997 til oktober 1999, i samme periode som hun var kulturminister. Enger var fungerende statsminister mens [[Kjell Magne Bondevik]] var sykmeldt fra august til september 1998. Hun var også fungerende olje- og energiminister under [[Marit Arnstad]]s permisjon fra mars til august 1999.