Redigerer Annales Cambriae (avsnitt)

== Kilde for legenden om kong Arthur ==
Det er to oppføringer i annalene om [[kong Arthur]], en på Medraut (Mordred), og en på [[Merlin]]. Disse oppføringene har blitt presentert i det siste som bevis på eksistensen av Arthur og Merlin,<ref>Morris, John (1973): ''The Age of Arthur, a history of the British Isles from 350 to 650'', London, Weidenfeld and Nicolson</ref> selv om denne oppfatningen ikke lenger er utbredt ettersom oppføringene om kong Arther kan ha blitt lagt til vilkårlig så sent som i 970, lenge etter utviklingen av den eldste myte om kong Arthur.

Oppføringene om Arthur og Mordred i A-teksten:

Opptegnelsene om Arthur, Mordred og Merlin:
* «År 72» (ca. [[516]]): [[Slaget ved Mons Badonicus|Slaget ved Badon]] hvor Arthur bærer korset til vår Herre Jesus Kristus på sine skuldre i tre dager og tre netter og britene er seierrike. Dette er den seneste dateringen av slaget i de tidlige kilder.
* «År 93» (ca. [[537]]): Kampen ved Camlann hvor Arthur og Medraut faller, og der var død i Britannia og i Irland.

Når det gjelder Arthurs kors i slaget ved Badon, er det speilet av et avsnitt i [[Nennius]] der Arthur ble sagt å ha båret bildet av [[jomfru Maria]] «på skuldrene» under et slag ved et festning kalt Guinnion.<ref name="Jones"> Jones, W. Lewis (1921): ''The Cambridge History of English and American Literature in 18 Volumes'', [https://web.archive.org/web/20131029203543/http://www.bartleby.com/211/1202.html Vol. I, XII, §2]. Putnam</ref> Ordene for «skulder» og «skjold» ble imidlertid lett forvekslet på [[gammelwalisisk]] – ''*scuit'', «skjold» sammenlignet med ''*scuid'', «skulder»<ref name="Jones"/> – og [[Geoffrey av Monmouth]] spilte på denne doble tradisjonen, og beskrev Arthur med «på hans skuldre et skjold» utsmykket med jomfru Maria.<ref>Geoffrey of Monmouth: ''History of the Kings of Britain'', IX, §IV.</ref>

Merlin ( gammelwalisisk ''Myrddin'') er ikke nevnt i A-teksten, selv om det er omtale av slaget ved Arfderydd, assosiert med ham i middelaldersk walisisk litteratur:

* «År 129» (ca. 573) [[Slaget ved Arfderydd]].

Tekst '''B''' og '''C''' utelater andre halvdel av år 93 oppføring. '''B''' kaller Arfderydd for «Erderit»; '''C''' for «Arderite». I '''B'''-teksten fortsetter oppføringen i år 129: «mellom sønnene til Elifer og Guendoleu, sønn av Keidau, i hvilket slaget Guendoleu falt og Merlin ble gal». Både '''B'''- og '''C'''-tekstene viser innflytelsen fra Geoffrey av Monmouths ''[[Historia Regum Britanniae]]'',<ref>Gough-Cooper (2012)</ref> og dette gjenspeiles i Arfderydd-oppføringen ved valget av den latiniserte formen ''Merlinus'', først funnet i Geoffreys ''Historia'', i motsetning til den forventede gammelwalisiske fra ''Merdin''.