Redigerer Anna Laetitia Barbauld (avsnitt)

== Første litterære suksess og ekteskap ==
[[Fil:PriestleyLeeds.jpg|thumb|[[Joseph Priestley]] (ca. 1763): «Fru Barbauld har fortalt meg at det var ved gjennomlesning av noen av mine vers som først oppmuntret henne til å skrive poesi.»<ref>Schofield, Robert E. ''The Enlightenment of Joseph Priestley: A Stud of His Life and Work from 1733 to 1773''. University Park: Pennsylvania State University Press (1997), 93.</ref>]]I 1773 utga Barbauld sin første bok med dikt etter at hennes venner hadde rost dem og overbevist henne om å trykke dem. Samlingen, ganske enkelt kalt ''Poems'' (''Dikt'') gikk gjennom fire revisjoner i løpet av ett år og suksessen overrasket henne.<ref>Rodgers, 57.</ref> Barbauld ble en respektert litterær personlighet i England på ''Poems'' alene. Det samme året hadde hun og hennes bror [[John Aikin]] sammen utgitt ''Miscellaneous Pieces in Prose'' (''Blandede stykker i prosa'') som også ble godt mottatt. Essayene, de fleste skrevet av Barbauld, ble positivt sammenlignet med de av [[Samuel Johnson]].<ref>Rodgers, 61–62.</ref>

I mai 1774, til tross for noen «bange anelser», giftet hun seg med Rochemont Barbauld, barnebarn av en fransk [[Hugenotter|hugenott]] og tidligere elev ved Warrington. I henhold til Barbaulds niese Lucy Aikin:

:«Hennes hengivenhet til herr Barbauld var illusjonen av en romantisk forestilling – ikke et av ømt hjerte. Hadde hennes sanne hengivenhet blitt tidlig trukket fram av en mer koselig hjemmeatmosfære ville hun aldri ha tillatt seg selv å bli ført bort av skrullete demonstrasjoner av amorøs henrykkelse, eksplodert av teatralske franske manérer, eller ha unnfanget av en slik overdreven lidenskap som et trygg fundament som man kunne reise en edruelig struktur for hjemlig lykke. Min far tilskrev den uheldige forbindelsen for en stor del til ulykkelige påvirkning til [Jean-Jacques Rousseaus] ‘Nouvelle Heloise’, herr B etterliknet St. Preux. [Barbauld] ble informert av en sann venn at han hadde opplevd et overfall av sinnssykdom, og ble bedt om å bryte forlovelsen av denne grunn.&mdash; «Deretter» svarte hun, «om jeg nå skal skuffe ham, vil han iallfall bli sinnssyk». Til dette kunne det ikke være noe svar; og med en form for en desperat sjenerøsitet sprang hun inn i hennes melankolske skjebne».<ref>Sitert og oversatt fra Le Breton, 42–43.</ref>

Etter bryllupet flyttet paret til Suffolk, ikke langt fra hvor Rochemont var blitt tilbudt en menighet og en gutteskole.<ref>Rodgers, 63–4.</ref> Barbauld benyttet denne tiden og omskrev noen salmer, et vanlig tidsfordriv på 1700-tallet, utga dem som ''Devotional Pieces Compiled from the Psalms and the Book of Job'' (''Andaktsstykker satt sammen fra Salmenes og Jobs bok''). I tillegg til dette er hennes essay «Thoughts on the Devotional Taste, on Sects and on Establishments» («Tanker om den oppbyggelig smak, om sekter og om statskirken») som forklarte hennes teorier om den religiøse følelse og problemene knyttet til institusjonaliseringen av religionen.

Det synes som at Barbauld og hennes ektemann var bekymret for at de ikke ville få et eget barn og i 1775, etter kun et års ekteskap, forslo Barbauld overfor sin bror at de skulle adoptere et av hans barn:

:«Jeg er oppmerksom på at det er ikke en liten sak vi spør om; heller ikke kan det være lett for en foreldre å gi fra seg et barn. Det jeg vil si, fra et nummer, én kan man lettere gi fra seg. Selv om det er stor fysisk forskjell i lykke om en person har barn eller ingen barn, gjør det, antar jeg, liten eller ingen om han har tre, eller fire, fem, eller seks, for fire eller fem er nok for å utøve all sin omsorg og hengivenhet. Vi vil vinne noe, men du vil ikke tape noe».<ref>Sitert og oversatt fra Rodgers, 68.</ref>

Etterhvert aksepterte hennes bror og paret adopterte Charles; det var for ham som Barbauld skrev sine mest berømte bøker ''Lessons for Children'' (''Leksjoner for barn'', 1778–1779) og ''Hymns in Prose for Children'' (''Hymner i prosa for barn'', 1781).