Redigerer Anna Kriebel Vanzo (avsnitt)

== Paris-tiden ==
Den franske [[mezzosopran]]en [[Zelia Trebelli-Bettini]] hørte henne synge og rådet henne til å reise til Paris for å utdanne seg videre. Anna ville gjerne følge rådet, men en slik reise var et stort økonomisk løft, så for å skaffe penger holdt hun en konsert i Trondhjem våren 1884. Den ble en stor suksess, det var fullt hus, blomsterregn over scenen og gode kritikker for den unge sangerinnen.<ref name="Mona 22">Mona (2004), s. 22</ref>

I 1885 kunne hun reise til Paris. Der studerte hun sang med den berømte mezzosopranen [[Mathilde Marchesi]], som ganske raskt sørget for å presentere henne for det parisiske publikum. Kriebel gjorde stor lykke, kritikerne sammenlignet henne med samtidens internasjonale størrelser. Hun deltok blant annet ved en veldedig konsert i Salle Pleyel, og publikum var elleville av begeistring. Hun ble pariserpublikumets yndling, og de store nordiske avisene hadde sendt korrespondenter for å dekke konserten.<ref name=":1" /> Giuseppe Verdi skal ha kalt henne «den unge nordiske Nattergale»<ref>N.N. (1886), s. 194</ref> og komponistene [[Ambroise Thomas]] og [[Charles Gounod]] ga henne også sin største anerkjennelse.<ref name="Capmus">Stolpe (1980)</ref>

<br />Hun gjorde også stor suksess på sine konserter andre steder i Europa. Det var spesielt stemmens vakre klang og store omfang og hennes fine innlevelseskunst som ble berømmet.<ref name="Capmus" /> Etter avsluttet utdannelse i Paris, reiste hun til Italia. Der hadde hun sitt store gjennombrudd i operaen ''Norma'' av [[Vincenzo Bellini|Bellini]], og sang i flere operaer av [[Richard Wagner]]. En stor begivenhet i Milano var en Wagnerkonsert der hun var solist med et kor på 600 sangere. Ansvarlig for konserten var den adelige dirigent, pianist, komponist og sangpedagog grev Vittorio Maria Vanzo, en stor Wagnerbeundrer og Wagnerkjenner. Anna Kriebel og Vittorio Vanzo ble kjent, og de forlovet seg i 1890. Hun ble ansatt som sanger ved operahuset [[La Scala]] i Milano, og hadde viktige roller i flere operaer, blant annet ''[[Faust (opera)|Faust]]'', ''[[Lohengrin (opera)|Lohengrin]]'', ''[[Tannhäuser]]'' og ''[[La traviata]]''.<ref name="Capmus" />

Hun var flere ganger hjemme i Trondhjem, og ble hver gang møtt med ovasjoner når hun holdt konserter. Avisene ga henne forventningsfulle forhåndsomtaler og gode kritikker både i hjembyen og andre steder. Hun ble til og med sammenlignet med den svenske sangerinnen [[Jenny Lind]].<ref name=":0" /> Etter én av de utsolgte konsertene, med 1000 publikummere, ble vognen som kjørte henne hjem fulgt av store deler av publikum helt frem. I én av kildene står det at folk spente hestene fra vognen og selv dro den den rundt én km lange veien fra konsertsalen til foreldrehjemmet.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Christiansen, Per | utgivelsesår = 2000 | tittel = Arbeiderforeningen - og huset med det rare i | isbn = 8299573408 | forlag = Arbeiderforeningen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011032408015 | side = 69 | kommentar= e-bok fra bokhylla.no}}</ref> Der kvitterte hun for jubelen ved å synge et vers av «Hvor i Verden jeg gaar …» ut gjennom et vindu i foreldrenes hus.<ref name=":0">Wilhelmsen (1973), s. 153 og 154</ref>