Redigerer Angrepet på Pearl Harbor (avsnitt)

== Japanske forberedelser ==
Japanerne hadde studert [[admiral]] [[Andrew Browne Cunningham|Andrew Cunninghams]] angrep på den italienske flåtebasen under [[Slaget ved Taranto|Taranto]], hvor 20 gamle torpedofly påførte den italienske marinen alvorlig skade. Sjefen for den keiserlige japanske marine, admiral [[Isoroku Yamamoto]] sendte en gruppe japanske marineoffiserer til Italia, de konkluderte med at en større versjon av britenes angrep kunne tvinge den amerikanske flåten tilbake til [[California]]{{Trenger referanse}}. En slik amerikansk retrett ville gi japanerne kontroll over oljeressursene i Nederlandsk Øst-India, med en forsvarbar buffer rundt området. Den japanske gruppen fikk også med seg hemmeligheten med de britiske torpedoene som fungerte selv på grunt vann.

Japanske strateger kan ha vært påvirket av manøvrene til admiral Harry Yarnell under fellesøvelsen mellom [[US Navy]] og [[US Army]] i 1932. Som sjef for angrepsstyrken seilte Yarnell sine [[hangarskip]] nordvest av øya [[Oahu]] og startet et angrep mot Pearl Harbor. Stridsdommere ved øvelsen fant at Yarnells fly påførte forsvarerne alvorlig skade, uten at de klarte å lokalisere hans styrker. Gjeldende doktrine for den amerikanske marinen dikterte imidlertid at en angripende styrke ville bli møtt og nedkjempet av [[slagskip]] og avfeide Yarnells strategi som upraktisk i den virkelige verden. 

[[Fil:PearlHarborCarrierChart.jpg|miniatyr|Oversikt over den japanske flåtens seilas mot Pearl Harbor, og retur til Japan]]
Hensikten med angrepet mot Pearl Harbor var å nøytralisere USAs Stillehavsflåte, mens koordinerte, japanske angrep ble gjennomført mot flere land. Admiral Yamamotos vurdering var imidlertid at selv et vellykket angrep bare ville gi Japan et pusterom. Innledende planlegging av angrepet startet i januar 1941 og trening av mannskapene begynte sommeren 1941. Angrepet var avhengig av torpedoer, men de eksisterende japanske torpedoene krevde dypt vann ved bruk fra fly. I løpet av sommeren 1941 ble det testet en modifisert torpedo, som fungerte på grunt vann. Japanske våpenteknikere bygget også panserbrytende bomber, ved å montere finner på 14 og 16 tommers panserbrytende granater fra slagskipkanoner. Disse granatbombene klarte da å trenge gjennom de pansrede dekkene på slagskip og kryssere når de ble sluppet fra 3&nbsp;000 meters høyde.

Den 26. november 1941 seilte en flåtestyrke med seks japanske hangarskip under kommando av viseadmiral Chuichi Nagumo fra Hitokappubukten i [[Kurilene]] med kurs for Hawaii. Eskorte var to [[slagskip]], to tunge kryssere, en lett [[krysser]], ni [[jager]]e, tre [[undervannsbåt]]er og åtte [[tankskip]]. Totalt hadde styrken 423 fly, blant disse [[Mitsubishi Zero]] jagerfly, [[Nakajima Type 97]] «Kate» torpedobombere og [[Aichi Type 99]] «Val» stupbombere. I tillegg til hovedstyrken var det en fortropp med 20 undervannsbåter og 5 to-manns miniundervannsbåter; de skulle samle etterretning og senke amerikanske krigsskip som forsøkte å unnslippe Pearl Harbor under angrepet.