Redigerer Angrepet på Kristianopel (avsnitt)

==Angrepet==
Den unge prinsen hadde vært med sin far [[Karl IX av Sverige|Karl IX]] under framrykningen fra [[Jönköping]] til leiren ved Kalmar. Etter de første innledende kampene nektet begge kongene å komme ut i åpent lende av frykt for å utsette seg for angrep. Mens de to hærene lå og voktet på hverandre, besluttet prinsen å sette i verk et raid mot Blekinge med en rytteravdeling på 1500 mann.

Om natten til den 26. juni fikk vaktposten ved byporten i Kristianopel øye på ryttere på avstand. Av en eller annen grunn slo han ikke alarm, muligens fordi han hadde fått beskjed fra kaptein Bjørnsen om at de danske forsterkningene som kongen hadde lovet, var på vei. Gustav Adolf tok i bruk en krigslist: under kampene ved Kalmar hadde svenskene erobret flere danske rytterfaner. Disse lot han sine egne ryttere holde, og kom seg dermed tett opp mot porten uten å bli avslørt. Med seg hadde han fire mann med en [[petard]], en sprengladning for å ødelegge en port. Med petarden ble porten sprengt i filler og resten av de svenske rytterne angrep ut av mørket. Med prinsen i spissen stormet rytterne gjennom den ødelagte porten og inn i byen. Garnisonen satte seg til motverge og slåss hardt mot svenskene. Kaptein Bjørnsen ble skutt etter å ha felt fem av de svenske ryttere.

Som vanlig ved storming på en befestede by var de angripende troppene gitt lov til å plyndre og herjet for å berike seg og som belønning for å ha påkrevd seg en så farlig oppgave som å angripe sterke befestninger. Mord, voldtekt, mishandling og hærverk hendte som en regel under fri plyndring. Men plyndringen av Kristianopel var bare begynnelsen. [[Gustav II Adolf|Gustav Adolf]] hadde i hans beslutning om å angripe Kristianopel, til hensikt på å avbefolke og ødelegge byen.