Redigerer Angrepet på Københavns red (avsnitt)

==Angrepet==
[[Fil:Battle of Copenhagen (1801).jpg|thumb|left|Skisse av slaget fra 1899]]
Da forhandlingene ikke førte frem, foreslo Nelson et angrep mot København, enten for å eventuelt tvinge frem en løsning, eller for å ødelegge den danske orlogsflåten og bombardere København. Skjærtorsdag 2. april gav den britiske flåtesjefen, Hyde Parker, angrepssignalet. Nelson vurderte situasjonen og var meget optimistisk. Situasjonen minnet ham om hans store seieren ved Abukir i 1798, der han knuste den franske middelhavseskadren mens den lå for anker. De danske fartøyene var ankret opp uten rigging – og uten evne til å manøvrere. De var sterkt underlegne hva gjaldt skyts og mannskap, som innbefattet over {{formatnum:1550}} norske sjøfolk. Ikke i noen fase av angrepet ble den egentlige orlogsflåten angrepet, det var utelukkende et antall eldre nedriggete fartøyer og flåtebatterier som var innblandet i kampen mot britene. De var tauet ut på reden i forveien og ankret opp i en tett linje for å kunne forsvare byen og den egentlige orlogsflåten som lå ved Holmens Verft. I alt ble 630 kanoner var klargjort ombord, og om lag 5&nbsp;200 mann skulle betjene dem. 

Med 12 linjeskip, {{formatnum:1206}} kanoner og ca. {{formatnum:9000}} mann angrep Nelson den danske orlogsflåten på [[Københavns red]]. Nelsons skip var under seil og kunne velge gode skuddvinkler, mens den danske flåten lå fast i sine ankere og måtte ta imot det som kom. Under størsteparten av slaget ble det fyrt av bredside mot bredside fra hver side. Begge sider led tap, men til slutt var den danske forsvarslinjen fullstendig nedkjempet. Under slaget fryktet Hyde Parker at britene kom til å tape. Han signaliserte til Nelson at han måtte trekke seg tilbake. Ifølge tradisjonene skal Nelson, som hadde mistet det høyre øyet i et tidligere slag, ha satt langkikkerten foran det blinde øyet og sagt: «I really do not see this signal!». Men han innså at han kunne komme i en stygg knipe; for å kunne trekke seg ut fra reden måtte han passere nær fortet Trekroner med farlig artilleri. Nelson la merke til at mange av de danske skipene som hadde heist hvitt flagg for overgivelse, fortsatt skjøt, men at det ikke lenger var noen meningsfull motstand. Han sendte en parlamentær med et brev til kronprins Fredrik der han gjorde gjeldende at han ikke kunne ta hensyn til de gjenværende mannskaper på danske skip om de fortsatte kampen tross overgivelsen. Kronprins Fredrik kunne fra sitt ståsted ved havnen se at kampen ikke lenger var hensiktsmessig og gikk med på våpenhvile. I forhandlingene som fulgte måtte danskene trekke seg ut av Nøytralitetsforbundet. Siden tsaren av Russland i mellomtida var død, var dette nå mye enklere å akseptere.